Mona Aden Barre (34) synes ikke ordningen med praksisplasser for å få arbeidsledige ut i jobb fungerte særlig godt. Hun har selv tatt grep og satt seg på skolebenken.

Blir lei av å gå fra praksisplass til praksisplass uten å få jobb

Langtidsarbeidsledige Mona Aden Barre (34) og Moussa (55) er lei av å gå fra praksisplass til praksisplass uten å få jobb.

 

– Jeg har hatt flere praksisplasser gjennom Nav. De er alltid veldig fornøyde. Men det gir meg ikke jobb, sier Mona Aden Barre (34).

Både hun og trebarnsfaren Moussa (55) fra Stovner har gått langtidsledige over mange år. De har også hatt flere praksisplasser, en ordning som skal hjelpe arbeidsledige inn i arbeidslivet. Men de har gått lei fordi det aldri har kommet en jobb ut av det.

Les også: «Drømmen min er at jeg og barna skal leve et vanlig liv»

– Skjer med mange

Ordningen fungerer slik at arbeidsgivere kan ta inn arbeidssøkere som sliter med å få jobb for en begrenset periode, for eksempel tre eller seks måneder. Underveis får de sosialstønad fra Nav, og det er ingen utgifter for arbeidsgiver å ha en i praksis. Ofte får de løfter om muligheter for betalt jobb i etterkant av praksisen, forteller både arbeidssøkerne selv samt ansatte ved Frivillighetssenteret på Stovner der de to arbeidssøkerne bor.

– Vi ser at dette skjer med mange av dem vi jobber med: Praksisplassene leder ikke til jobb, sier Solveig Holmedal Ottesen, som leder senterets inkluderingsprosjekt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Halvparten på lavinntekt

Området Fossum, der frivillighetssenteret, som er drevet av Kirkens Bymisjon, ligger, er på topp tre over Oslo-områder med mange lavinntektsfamilier. Over halvparten av familiene her er lavinntektsfamilier. Bymisjonen jobber derfor mye med arbeidstiltak og andre sosiale tiltak.

I motsetning til Moussa og Barre er mange av dem som senteret jobber med nyankomne flyktninger, og kan ikke så godt norsk.

– Det er et problem at mange ikke får seg jobb fordi de ikke kan språket godt nok enda. Men det går ikke an å bli god i norsk når man ikke får seg jobb og får snakket norsk med nordmenn, sier Ottesen.

Får ikke fortsette

Også kollegaen Mohamed Dheeg Aagane er oppgitt over mange arbeidsgiveres holdning:

– Mange av dem føler de mestrer arbeidsoppgavene de får i praksis, og at de gjør en like god jobb som kollegaene sine. Og de får ofte gode attester. Likevel får de stort sett ikke fortsette, sier han.

Det er også Moussa og Barres inntrykk.

– Når praksisen er over, sier arbeidsgiveren at «vi har ikke kapasitet til å ansette deg». Men like etter kan den samme arbeidsgiveren sende en forespørsel til Nav igjen og spørre om de har folk som trenger praksis, sier 55-årige Moussa.

Han har tidligere jobbet flere år i hjemmetjenesten, og har også erfaring fra servicebransjen. Han har lyst til å jobbe – og ha mulighet til å gi barna sine et bedre liv. Men utenom praksisplasser har han ikke hatt jobb på ni år, selv om han søker på «alt» – lagerarbeid, hjemmetjeneste, butikkarbeid, renhold.

– Du blir ikke motivert av å gå i praksis etter praksis på den måten. Du jobber som et helvete, unnskyld språket, fra sju på morgenen til sju på kvelden, og får løfter om ansettelse. Men til slutt: Ingenting, sier Moussa.

Gode skussmål, ingen jobb

Mona Barre, som selv blant annet har hatt praksis i butikk i fire måneder, sier hun på sett og vis forstår arbeidsgiverne, ut fra hvordan systemet er lagt opp.

– Nav har alltid tilgjengelig arbeidskraft til praksisplass. Og hvis du er en bedrift med ti stykker som banker på døra di for å få seg jobb, og du har mulighet til å få noen som jobber gratis. Hvorfor skal du da ansette noen? sier trebarnsmoren.

 

Forskjells-Norge under lupen

I en serie opp mot valget undersøker Dagsavisen situasjonen til studenter, gjennomsnittsfamilier, minstepensjonister, uføre og aleneboende.

I dag siste del av serien: Lavinntektsfamiliene.