Leksehjelp: Forskerne etterlyser en debatt om hjemmelekser. Her på Møllergata skole i Oslo får elevene hjelp med hjemmeleksene etter skoletid. Fra venstre: Daniela, Kaya, Liam og William. Bak: Assistent José Morandé.

Blir ikke flinkere av lekser

Jenter lærer litt mer av å gjøre lekser. For gutter har leksene ingen verdi, viser en analyse.

- Selv om det er en internasjonal trend at lekser har en liten, positiv effekt på elevenes skoleprestasjoner, er det ikke snakk om store utslag. Faktisk bare en tidels karakter for Norges del, bekrefter professor Torberg Falch ved NTNU i Trondheim.

Når forskerne ser på niåringenes skoleprestasjoner etter kjønn, har lekser ingen positiv effekt for gutter overhodet. Samtidig viser det seg at land som har lange skoledager, for både lærere og elever, også er de landene som opplever at lekser gir størst gevinst. Best ut kommer USA, som sammen med Australia og Østerrike er de landene der lekser i størst grad bedrer skoleprestasjonene.

 

Lekser kan skape forskjeller

SSB-forsker Marte Rønning har i flere år sett på effekten av lekser i Norge og resten av Europa, og står bak den nye undersøkelsen sammen med Falch. Hun mener forskjellene i leksenes effekt på læring kan skyldes at landene bruker hjemmelekser til ulike ting.

- I land med lange skoledager kan det tenkes at lekser brukes til repetisjon eller pugging av stoff elevene allerede har gjennomgått på skolen. I land med kortere skoledager har man gjerne mindre tid til å gjennomgå nytt stoff - som igjen øker kravet til hjemmearbeid, sier Marte Rønning.

Hun mener dette gjør norsk skole mer sårbar for foreldrebakgrunn.

- Jo mer som skal læres og løses i en hjemmelekse, desto større innvirkning vil foreldrenes bakgrunn og bidrag ha på elevprestasjonene, påpeker Rønning.

Faren er at leksene snarere forsterker enn demper sosiale forskjeller.

- Hvis krav og ambisjoner i skolen øker, og mer og mer ansvar veltes over på foreldrene, vil ulikhetene forsterkes. Noe vi allerede ser ved at det er elever fra ressurssterke hjem som har størst nytte av lekser, framholder Rønning.

Instituttleder og professor Ola Stafseng ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo mener funnene gir grunn til bekymring.

 

- Invaderer barnas liv

- Det er grunn til å frykte at lekser i økende grad produserer forskjeller mellom elevene. Ressurssterke foreldre hjelper ungene fram, mens ressurssvake foreldre ikke har så mye å bidra med. Lekser blir en tidstyv det er vanskelig å forsvare, sier Stafseng.

- Jeg mener lekser er en uting som frarøver ungene barndommen. Meningen med å være barn er ikke å bli voksen, men å være barn lengst mulig. Dagens skole invaderer barnas liv og fritid på en måte som er helt uakseptabel, fortsetter han.

SSB-forsker Marte Rønning etterlyser en ny leksedebatt. Norske elever bruker stadig mer tid på skolearbeid, ifølge Statistisk sentralbyrå. Samtidig ønsker en av to norske foreldre å avskaffe lekser, ifølge Foreldreutvalget for grunnopplæringen som har spurt nesten 1.900 foreldre i grunnskolen om deres syn på lekser.

- Vi trenger en debatt både om mengden lekser, og hva slags hjemmelekser det er hensiktsmessig å gi. Våre funn tyder på at lærerne bør unngå å gi lekser som innebærer at elevene skal lære seg nye ting hjemme på egen hånd, sier Rønning.

 

Heldagsskole

- Er dette et argument for heldagsskole uten lekser?

- Det kan være et argument for å utvide skoledagen og ha mindre lekser. Hvis lekser gis fordi lærerne ikke rekker å gjennomgå det elevene skal lære på skolen, er det uheldig og vil føre til økte forskjeller, sier Marte Rønning.