Ble dømt for brenningen av Finnmark

I høst er det 70 år siden den tyske okkupasjonsmakten i Finnmark tok en avgjørelse som skulle få store konsekvenser for befolkningen i nord. Russerne kom inn fra øst, og tyskerne bestemte seg for å trekke seg tilbake. Samtidig evakuerte de hele befolkningen fra Finnmark og Nord-Troms. De satt i gang «den brente jords taktikk» og brant ned det de kom over. Russerne skulle ikke få noe hjelp mens de marsjerte vestover og sørover.

Etter krigen lå store deler av Finnmark igjen i ruin. Alt fra bolighus og gårder til skoler og industri var brent ned.

Nürnbergprosessene

Nå kan tidligere ikke omtalte opplysninger kaste et nytt lys over brenningen og tvangsevakueringen av Finnmark.

Historiker Bente Persen har satt seg grundig inn i historien i nord under 2. verdenskrig. I en kronikk i Dagsavisen i dag skriver hun om arbeidet sitt. Hun fant fram til korrespondansen mellom politimester Jonas Lie og Vidkun Quisling der de omtalte hva som skulle skje i Finnmark.

- Der kom jeg over navnet Alfred Jodl i en bisetning, men han nevnes ikke mer i rapporten. Jeg bestemte meg for å finne ut hvem han var. Det var da jeg kom over dokumentene fra Yale-universitetet. Da forsto jeg at jeg hadde funnet noe stort, forteller Persen.

Alfred Jodl var generaloberst, og sjef for Wermachts operasjonsstab. Han var en betrodd medarbeider av Hitler, og de var sammen i hovedkvarteret da det ble bombet i 1944.

Under Nürnbergprosessene ble Jodl dømt til døden. I tiltalen, som tidligere ikke er omtalt i norsk sammenheng, nevnes tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark høsten 1944 spesifikt under tiltalepunktene om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det var Jodl som ga ordren fra øverste nivå i Tyskland.

- Funnet var så stort at jeg måtte dobbeltsjekke det flere ganger for å klare å fatte og begripe at dette historiske dokumentet har så stor betydning for hvordan vi ser på tvangsevakueringen og nedbrenningen, sier Persen.

Hun mener at når evakueringen og brenningen av Finnmark nevnes under kapittelet om krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, betyr det som foregikk i Finnmark under krigen er både større og viktigere enn mange har hatt inntrykk av. Hun håper de nye opplysningene kan bidra til å løfte fram krigshistorien fra Nord-Norge, og løfte den inn i et både nasjonalt og internasjonalt lys.

- Krigshistorien i nord har ikke fått stor nok plass. Det er det ikke bare jeg, men store deler av befolkningen i nord som føler. Hendelsene var så store, så omseggripende. Likevel er de nærmest blitt forbigått av den nasjonale krigshistorien, sier Persen.

Les også: Flyktninger i eget land

Usikker på betydningen

Historieprofessor ved Universitetet i Oslo og ekspert på 2. verdenskrig, Øystein Sørensen, mener de nye opplysningene er interessante. Særlig sett i lys av at kommandanten Lothar Rendulich, som faktisk var i Finnmark og ga den direkte ordren om brenningen og evakueringen, ble frifunnet for det i 1948.

- Uten at jeg er folkerettslærd, vil det i et sånt perspektiv være interessant å se på argumentasjonen i de to dommene. Det støter jo folk rettssyn og moralsyn at han som faktisk var der og beordret styrkene til å trekke seg tilbake og brenne ned Finnmark, ble frikjent.

- Det kan bety ut fra det folkerettslige grunnlaget at den brente jords taktikk er «lov» i krig. Men det kan også meget vel bety at frifinnelsen var gal, at han burde vært dømt han også, sier Sørensen.

Han er usikker på hva dommen mot Jodl faktisk betyr, da han ble dømt for en lang rekke grove krigsforbrytelser, i tillegg til ordren om Finnmark.

- Noe vil det selvfølgelig bety, men jeg er usikker på hva, sier professoren.

Han er enig med konklusjonen til Persen.

- Finnmark var veldig viktig og underbelyst i den allmenne krigsfortellingen, sier Sørensen.

En personlig historie

I tillegg til å ha en faglig interesse av Finnmark under 2. verdenskrig, har Persen også en personlig interesse i å grave i historien. Hun er selv oppvokst i Porsanger i Finnmark, og har hørt historiene om nedbrenningen og tvangsevakueringen siden hun var barn.

- Min far var ungdom da tyskerne okkuperte Finnmark, og gjennomlevde alt dette. Han var også i tysk tvangsarbeid, samtidig som han drev motstandsarbeid ved å gi informasjon til en sovjetisk etterretningsagent, forteller Persen, og legger til:

- Alle disse historiene vokste jeg opp med. Som barn fikk jeg ikke god natt-eventyr, men krigshistorier på sengekanten. Det er blitt veldig levendegjort for meg.

Da hun ble eldre oppdaget hun at krigshistorien fra Nord-Norge ble oppfattet som lokalhistorie, og ikke nådde ut til den nasjonale fortellingen om 2. verdenskrig.

- Da begynte det å vokse en vilje i meg til å gjøre noe med det. Dette er noe som har vært en del av meg også.

stian.fyen@dagsavisen.no