Blar opp for 
sikrere domstoler

I forbindelse med 22. juli-rettssaken så vi rettshistoriens dyreste sikkerhetsopplegg. 17,5 millioner kroner gikk med til sikkerhet og service i forbindelse med rettssaken, opplyser Domstolsadministrasjonen. Nå ser domstolene behovet for permanente sikkerhetstiltak.

I statsbudsjettet for 2014 foreslår den rødgrønne regjeringen å bevilge 38 millioner kroner til å etablere sikkerhets- og adgangskontroll i Høyesteretts hus og Oslo tingrett.

- Vi er blitt mer oppmerksomme på behovet for beredskap og sikring i alle deler av samfunnet. Som en del av dette vil vi nå også prioritere sikkerheten rundt Høyesterett og Oslo tingrett høyt, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo (Ap) til Dagsavisen.

Mer proff vold

Sorenskriver Geir Engebretsen ved Oslo tingrett forteller at domstolene opplever et økt antall rettssaker med alvorlige forbrytelser og høyt konfliktnivå.

- Det er flere saker som berører gjengkriminelle og profesjonell kriminalitet fra utlandet. Et mer alvorlig kriminalitetsbilde skaper behovet for nye sikkerhetstiltak, mener Engebretsen.

Oslo tinghus fører i dag om lag en fjerdedel av alle straffesaker og tvistesaker.

- Kan også domstolene være et terrormål?

- Ja, som en myndighetsutøver er domstolene utsatt for personer som ønsker å destabilisere samfunnet. Også vi har lært av erfaringene fra 22. juli-hendelsene, sier Engebretsen.

Gunnar Bergby, direktør i Høyesterett, understreker at ingenting tilsier at Høyesterett er mer terrorutsatt enn før.

- Det er ingenting konkret som har endret seg. Men en kan ikke utelukke at den tredje statsmakt kan komme i en utsatt situasjon. Derfor mener jeg disse tiltakene er fornuftige, sier Bergby.

Balanse

Utfordringen blir å balansere behovet for sikkerhet med prinsippet om åpenhet.

- Alle tinghus skal være åpne for publikum. Det vi ønsker er å sjekke at en ikke tar inn våpen eller andre farlige gjenstander. Til nå har vi ikke hatt noen form for skanning som en har på flyplassene, for eksempel. Det på tross av at vi har opp til 1.500 besøkende hver dag, sier Engebretsen.

Justisdepartementet vil høste erfaringer fra Oslo tinghus før man eventuelt etablerer denne type sikkerhetstiltak i andre domstoler.

- Vi må alltid veie disse sikkerhetstiltakene opp mot vårt felles ønske om å være åpne og tilgjengelige, sier Faremo.

Høyere lønn

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen med 15 millioner kroner for å styrke straffesaksbehandlingen ved påtalemyndigheten i 2014.

- For å sikre godt straffesaksbehandling av stadig flere komplekse saker mener vi det er riktig å øke bevilgningene til påtalemyndigheten, slik at statsadvokatene får økt lønn. Det er stor turnover i påtalemyndigheten. Bevilgningene gjør det også mulig å ansette litt flere, sier Faremo.

Det gjør det også mulig å øke bruttoårslønnen til statsadvokatene fra 733.000 kroner til 820.800 kroner.

- Med en lønn på 700.000 kroner er det vanskelig å se at statsadvokatene lider noen nød. Hvorfor øke lønna til akkurat denne yrkesgruppen?

- Jeg er enig i at statsadvokatene har et hyggelig lønnsnivå, men dette er attraktive folk som vi fryktelig gjerne vil gjøre mer for å beholde. Høyere lønn er rett og slett nødvendig for stoppe flukten over til bedre betalte jobber, sier Faremo.

sofie.prestegard@dagsavisen.no