- Blåblå kutt rammer unger på asylmottak

I et vakkert trebygg i Ås kommune i Akershus går etiopiske Ydidya (5) i Søråsteigen barnehage.

- Det er gøy i barnehagen. Jeg er i barnehagen hver dag, sier 5-åringen smørblid, før hun ivrig viser fram noe av det hun har lært. Som at apekatter bor i jungelen, at det er bedre å spise salat enn sukkertøy og at hun faktisk kan danse ballett.

- Se her! sier Ydidya og tar en piruett.

- Familien min er hjemme. De har det bra, men de har det ikke så bra, sier 5-åringen. Hjemme er et asylmottak.

Som Dagsavisen tidligere har omtalt foreslår justisdepartementet å avvikle vertskommunetilskuddet til barnehageplasser for 4-5-åringer i asylmottak. Det kan ramme nærmere 400 barn, viser tall fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Kuttet på 42,2 millioner får blant annet Barneombudet og Utdanningsforbundet til å steile.

- Uforståelig

- Dette er fullstendig uforståelig. Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor regjeringen skal kutte 42 millioner i et budsjett på 1.000 milliarder, på bekostning av de mest sårbare barna vi har her i landet, sier barneombud Anne Lindboe til Dagsavisen.

Hun mener forslaget er svært dårlig begrunnet, og potensielt helseskadelig.

- Konsekvensen blir at mange av disse barna mister barnehageplassen sin. Det vil påføre dem en dårligere psykisk helse, dårligere språkutvikling og de vil bli dårligere integrert, sier Lindboe.

Før dette kuttet kom har Barneombudet jobbet hardt for en lovfestet rett til barnehageplass for alle barn, også de som bor på asylmottak.

- Det er nettopp fordi vi har vært bekymret for tilbudet deres. Barn i mottak har rett til grunnskoleutdanning, men har altså ikke lovfestet rett til barnehageplass. Dette er helt klart diskriminering og brudd på barnekonvensjonen artikkel 2. Det er en urimelig og usaklig forskjellsbehandling av barn som bor på asylmottak, sier Lindboe.

Les Arne Strands kommentar om spørretimen: Erna fikk kjørt seg

- Skammelig

Utdanningsforbundet reagerer også sterkt på kuttet, som rammer alle barn som bor på mottak; enten de venter på svar om opphold, å bli bosatt i en kommune eller skal sendes hjem.

- Jeg vil kalle det skammelig. Vi sitter her med pengesekken full, og har et soleklart internasjonalt ansvar for å ta imot disse barna og behandle dem som mennesker. Jeg kan ikke forstå hva regjeringen har tenkt her, sier nestleder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

I budsjettforslaget står det at kuttet foreslås som «et ledd i det helhetlige budsjettopplegget». Justisdepartementet opplyser at justisminister Anders Anundsen (Frp) ikke kunne utdype begrunnelsen i går, fordi han var på reise.

- Begrunnelsen for kuttet gjør bare dette mer skremmende. At de ser dette bare som en del av en helhet. Ja, hvilken helhet da? Å frata individer rettigheter de har gjennom internasjonale konvensjoner? Det synes jeg er helt latterlig. Jeg tar det som en selvfølge at Venstre og KrF setter regjeringen på plass, og får på plass disse millionene igjen, og at de kjemper for å utvide rettigheten til å gjelde flere barn. Hvis ikke disse millionene kommer på plass igjen vil det bety at Norge gjør et taktskifte når det gjelder å overholde internasjonale konvensjoner vi er forpliktet til, sier Handal.

Helseeffekt

Undersøkelser på barn som har bodd mer enn ett år i asylmottak, viser at de har økt risiko for å få psykiske helseproblemer. Det står det i Barneombudets rapport «Helse på barns premisser». Det henger sammen med at tilværelsen i asylmottak er preget av venting, isolasjon og passivitet. Barnehagebestyrer i Søråsteigen, Ulrika Osterholm, ser hvor mye de ansatte med fagkompetanse kan gjøre for disse barna, og hvor godt de trives med å få venner.

- Dette gir barna en viktig stabilitet i livene deres. I tillegg får barna, men også foreldrene deres, innblikk i hvordan det norske samfunnet fungerer. De lærer om norsk natur når vi er ute på tur, om norsk mat og om norske verdier, sier Osterholm.

Det er barna selv et levende bevis på.

- I morgen skal vi lære å synge «Santa Lucia», og lære om jul. Hvis det snør kommer julenissen, sier Ydidya, før hun stuper kråke til den store gullmedaljen.

Ingen garantier

Osterholm er overbevist om at barnehagetilbudet ryker uten statens tilskudd, og vil få konsekvenser for barn som Ydidya. Vurderingen deles av Barneombudet og Utdanningsforbundet som fester sin lit til at samarbeidspartiene til regjeringen, Venstre og KrF, skal forhandle millionene på plass.

Det kan ikke Venstre garantere.

- Vi er ganske tidlig i prosessen med alternativt budsjett så jeg kan ikke si noe om hvordan vi kommer til å prioritere på dette tidspunktet. Men vi ønsker på sikt at barn i asylmottak skal ha samme rett til barnehageplass som andre barn. Forslaget er således ikke i tråd med Venstres politikk og ønsker, sier justispolitisk talskvinne Iselin Nybø (V).

sofie.prestegard@dagsavisen.no