Bjurstrøm: 
Uforsvarlig

- Det er de svært alvorlige konsekvensene av konflikten som har gjort at regjeringen så seg nødt til å ta i bruk tvungen lønnsnemnd. Nå er det opp til Rikslønnsnemnda å løse tvisten og fastsette tariffavtale mellom partene, på selvstendig grunnlag, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Hun mener full stans i olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel i Nordsjøen kunne fått svært alvorlige konsekvenser for tilliten til Norge som troverdig leverandør av olje og gass. Norge leverer om lag 20 prosent av gassen til Europa. - Jeg er selvsagt klar over at lockout er et av de lovlige virkemidlene som står til rådighet ved arbeidskamp. Uten på noen som helst måte å ta stilling til selve tvisten, må jeg likevel få si at jeg ikke er imponert over hvordan OLF velger å bruke lockout-våpenet.

- Vi har ingen ordentlig streikerett, men en streikerett på arbeidsgivernes nåde. Når de søker om lønnsnemnd på denne måten, så får de det. De kan sitte trygt og tilbakelent i alle sammenhenger og vente på at den kommer. Jeg synes det er helt forferdelig at en rødgrønn regjering lar dette skje, sier leder i Industri Energi, Leif Sande.

Oljestreiken over

En halvtime før midnatt mandag ga arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) partene i oljesektoren beskjed om at streiken var over. Hadde ikke regjeringen satt ned foten og brukt tvungen lønnsnemnd, ville arbeidsgiversiden satt i gang lockout, noe som ville betydd full stans i all produksjon på norsk sokkel.

Bjurstrøm begrunnet avgjørelsen med «svært alvorlige konsekvenser for tilliten til Norge som troverdig leverandør av olje og gass», «stor betydning for forsyningssikkerheten i Europa» og med «store økonomiske konsekvenser for det norske samfunnet og uheldige ringvirkninger for norsk industri».

Det er andre gang i årets hovedoppgjør at arbeidsministeren setter en stopper for en lovlig streik ved bruk av tvungen lønnsnemnd, på tross av at regjeringen selv mener myndighetsinngrep i arbeidskonflikter har betenkelige sider.

19 ganger på 12 år

Siden tvungen lønnsnemnd ble innført som en særnorsk ordning på 1950-tallet, er det blitt brukt til å avslutte streiker over 100 ganger. Bare siden årtusenskiftet har myndighetene brukt tvungen lønnsnemnd hele 19 ganger. Den rødgrønne regjeringen har de siste sju årene gjort slutt på streiker på denne måten åtte ganger.

Det har ikke vært uproblematisk. Norske regjeringer har en rekke ganger grepet inn med lønnsnemnd, spesielt i oljesektoren og i offentlig sektor, for å få slutt på konflikter. ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen, har flere ganger bedt norske myndigheter om å stramme inn bruken. Ifølge ILO er inngrep i streikeretten bare akseptert dersom streiken setter liv og helse eller befolkningens sikkerhet i fare.

- ILO vurderer tilfellene ut fra både retten til organisasjonsfrihet og retten til frie forhandlinger, som er forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom å ratifisere ILO-konvensjoner, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard.

Bjurstrøm får refs

LO-nestleder Tor Arne Solbakken sier LO «absolutt ikke har noen forståelse for bruk av tvungen lønnsnemnd i denne situasjonen». Også SV mener det var galt av regjeringen, mens Frp er splittet i synet på streikestansen.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener avslutningen på oljestriden er et eksempel på en kraftig innskrenking av den frie streikeretten og tar til orde for å fjerne muligheten for å bruke tvungen lønnsnemnd.

- Det er spesielt ille at det er en rødgrønn regjering som er kommet til makta med hjelp av fagbevegelsen som gjør dette. Det var ingen fare for liv og helse i denne streiken, men for de kortsiktige inntektene til oljeselskapene. Her har bestilt tvungen lønnsnemnd og regjeringen har fulgt bestillingen, sier han.

- En dårlig sak

- Det er et dilemma at det å iverksette en full lockout i oljesektoren ser ut til å garantere bruk av tvungen lønnsnemnd, sier Fafo-forsker Nergaard.

Hun viser til at myndighetene ikke har tillatt full nedstengning av Nordsjøen siden 1986, da det var både streik og lockout i nesten tre uker. Til slutt ble det imidlertid også i den konflikten tvungen lønnsnemnd.

Professorkollega ved NHH, Kjell Gunnar Salvanes, mener oljebransjen er et spesielt tilfelle og viser til en «taus enighet» om at streikevåpenet skal brukes ekstremt sjeldent.

- Det er fordi det er en uhyre viktig og strategisk sektor for oss. Oljearbeiderne blir likevel kompensert for denne tause enigheten ved at de er den sektoren i Norge med høyest lønn, sier han.

Han mener arbeidsgiversiden uten tvil brukte lockout strategisk, men at arbeidstakerne også måtte vite at de hadde en dårlig sak å bryte den «tause enigheten» på.

- At en rettighet blir fjernet er selvsagt ikke bra, men når det er snakk om en rettighet ingen andre har, er det urimelig at konflikten kommer i en tid med mye oppmerksomhet om at alle skal jobbe lenger. Men det var også en strategisk bommert fra arbeidsgiverne å fjerne en rettighet for arbeiderne og ikke for lederne, mener Salvanes.

Mens Statoils ansatte har fått kuttet gavepensjonen, har leder Helge Lund fått beholde sine gullkantede pensjoner. Informasjonssjef Bård Glad Pedersen viser til at det er to grupper i Statoil som har pensjon som en del av sine individuelle lønnsavtaler, og mener selskapet ikke kan endre disse. Den største gruppen er medarbeidere som tok med seg denne type avtaler fra Hydro inn i fusjonen med Statoil.

- Disse avtalene gir anledning til å gå av ved 65 år, som er det samme som er pensjonsalderen for offshoreansatte. I tillegg har konsernledelsen og tidligere konserndirektører pensjon som en del av sine individuelle avtaler. Kompensasjonen til konsernledelsen i Statoil avviker ikke fra det som er vanlig i andre sammenlignbare selskaper, sier han.