- Framkommeligheten i Bjørvika er en utfordring for brannvesenet, sier brigadsjef Lars Grimsgård.

Bjørvika-kaos gir utrykningstrøbbel

UTRYKNING: Brannvesenet roper varsku om trafikkaoset i Bjørvika. Ofte må de finne alternative og lengre veier for å unngå kaoset. I verste fall kan dårlig 
framkommelighet koste liv.

For utrykningskjøretøy er trafikken i Bjørvika blitt en enda større utfordring, etter at de la om trafikken. Tida de bruker fra Hovedbrannstasjonen, og ut av sentrum, via Bjørvika, er erfaringsmessig lengre etter at det ble laget nytt kryss i Bjørvika og trafikkmaskinen forsvant.

 

Evig rushtid

Den sentrale utrykningsveien mot Oslo sør, nedover langs Mosseveien, og havneområdet, fra hovedbrannstasjonen, går via Bjørvika. Og der er det blitt en evig rushtid. Og redusert framkommelighet. Først når ny hovedbrannstasjon står klar, og Bjørvika-området er ferdig utbygd, vil det bli bra.

- Alt dette medfører økt responstid til vi er framme. Og man kan jo bare spekulere hva som i ytterste konsekvens vil skje, om vi må bruke noen minutter ekstra på grunn av køer og mye trafikk. Hvert sekund vi taper i tid, kan bety at en brann får utvikle seg, eller liv gå tapt, sier Lars Grimsgård.

- Vi sparer inn sekunder der vi kan, og kjører så fort det er mulig. Vi har ikke noen målinger på hvor mye lengre tid vi bruker gjennom Bjørvika, men erfaringsmessig tar det noe lengre tid. Uten at vi ser noen stor dramatikk i dette, slår han fast.

Responstiden til brannvesenet, sier at første enhet skal være på plass innen 10 minutter i sentrale Oslo.

- Snitttida ligger på 6.15 minutter. Så vi er kjappe med å komme oss på plass, sier brigadesjefen.

Da Dagsavisen var på hovedbrannstasjonen gikk alarmen, og på under ett minutt var en enhet ute av garasjen, og på vei for å redde liv og verdier.

- Grensene ligger fast, innsatstida er fast, men byen blir tettere, og det tar lengre tid å forflytte seg i samme området. Det er rush hele tida, sier han, og ser fram til den dagen en ny og moderne hovedbrannstasjon er på plass.

- Vi ser med bekymring på tettheten i trafikken. Det er viktig å få det opp på bordet. Særlig med tanke på utbyggingen av regjeringskvartalet, hvor vi er plassert midt oppi det. Men vi har en god dialog med stat og kommune, sier han.

 

Alternative veier

Bjørvika-området er en prøvelse for alle på fire hjul. Enten det er privatbiler, eller utrykningskjøretøyer.

- Vi prøver å unngå Bjørvika når vi kan og velger heller Schweigaards gate og Oslo gate når vi skal den veien. Men trafikken i Oslo blir stadig tettere, og det er mye trafikk overalt, sier brigadesjef Lars Grimsgård til Dagsavisen.

Siden trafikken står i Bjørvika, velger mange å bruke Schweigaards gate i stedet. Noe som ifølge utrykningssjåfører Dagsavisen har snakket med, fører til problemer der også.

Bjørvika-området vil være en byggeplass i mange år framover, og selv om det stadig åpnes nye veier og gater, vil det bli en utfordring for blålysetatene.

Etter planen skal Nordenga bru åpne 5. juni, samtidig som Kong Håkon 5.s gate åpner for første gang. Men det er funnet sprekkdannelser i brua, og åpningen kan bli forsinket.

 

Smal bru

- Det blir nok noe bedre framkommelighet i området når Nordenga bru åpner, sier brigadesjefen.

De som tegnet brua, tenkte neppe på utrykningskjøretøyer. Er det kø, så blir «blålysene», også sittende i kø.

- På Nordenga bru finnes det ikke forbikjøringsmuligheter, sier assisterende ambulansesjef i Oslo Anders Halden til Dagsavisen.

De og politiet har ikke like store kjøretøy som brannvesenet, og ikke de samme utfordringene.

- Men vi ser fram til at Bjørvika-området en gang skal bli ferdig. Selv om det er mange utfordringer i en by som blir stadig tettere, så er vi i ambulansetjenesten flinke til å tilpasse oss. Men vi unngår helst Bjørvika i rushtiden om vi kan, sier han.

Da hovedbrannstasjonen i Oslo sto klar i 1941, var nok framkommeligheten god rundt brannstasjonen, og trafikkbildet var et helt annet.

I dag er Oslo en av de raskest voksende byene i Europa, og trafikken blir tettere og tettere innenfor det samme området.

- De utrykningsveiene vi har ut av brannstasjonen i dag, for eksempel Hammersborggata og Møllergata, er ikke optimale. Særlig i Møllergata er det mange parkerte biler og trangt for svære brannbiler.

- Vi har dårlig samvittighet for mange speil. En dag kan det være deg vi skal redde. Mange har ikke det fremst i panna når de slenger fra seg bilen, sier brigadesjef Grimsgård med et smil.

Men det er om vinteren de største utfordringene er.

- Vi prøvekjører mange småveier og gater om vinteren, og skulle vi få en brann, er det nesten umulig å komme fram, sier han.

Søndag ble det klart hvilke av byggene i regjeringskvartalet som skal rives, og hvilke som blir stående. Hovedbrannstasjonen ligger midt i området, og blir berørt.

- Vi må ut her innen 2022, når det nye regjeringskvartalet begynner å ta endelig form. Innen da må en ny brannstasjon stå klar. Det jobbes med en del tomtealternativer, på Filipstad, Grønlia, der veitrafikksentralen er i dag, i Wahls gate, og ved Hausmania. Uansett, så er framkommeligheten til hovedveinettet viktig ved lokalisering, sier brigadesjefen.

tom.vestreng@dagsavisen.no

 

– Dette tar vi på alvor

Statens vegvesen sier de vil lytte til innspill om hvordan en kan løse trafikktrøbbelet for brannvesenet.

Sofie Prestegård

– Vi tar brannvesenet og ambulansetjenesten på alvor når de sier at de har problemer med framkommeligheten. Vi må høre på hva de sier, sier Eystein Hanssen, kommunikasjonsrådgiver i Statens vegvesen til Dagsavisen.

Det er Statens vegvesen som har ansvaret for trafikkplanleggingen i Dronning Eufemias gate, Kong Håkon 5s gate og over Nordenga bru.

Mer trafikk

Analysene for utformingen av Bjørvika legger til grunn at det skal være omtrent 25.000 kjøretøy i Kong Håkon 5s gate. Bare rundt 10.000 av disse skal kjøre videre i Dronning Eufemias gate, ifølge analysen Statens vegvesen legger til grunn.

– Før åpningen av Kong Håkon 5s gate og gjenåpningen av Nordenga bru, preges trafikkbildet av at langt flere personbiler og busser kjører i Dronning Eufemias gate enn det gatenettet er designet for, sier Hanssen.

Han understreker samtidig at hele Bjørvika er et stort byutviklingsprosjekt som ble besluttet gjennomført i 2003.

– Det vi sitter på nå er et omregulert område. Før hadde vi det gamle Bispelokket. Der var trafikkflyten for biler bedre. Men nå er det også fokus på kollektivtrafikk, sier Hanssen.

Ferdig neste uke

Han sier at det hele er et resultat av en lang politisk prosess i Oslo kommune, og at det nå bygges slik denne reguleringsplanen er bestilt.

– Er framkommeligheten dårlig må brann- og redningsetatene ta kontakt oppover i systemet. Men fordi kommunen har lagt rammene for Bjørvikas utforming og brannvesenet er en kommunal etat, ville det forbause meg veldig om de ikke allerede er tatt med på råd, sier Hanssen.

Statens vegvesen ber også om tålmodighet ettersom dagens situasjon er et resultat av en midlertidig løsning.

– Vi får kritikk på dagens situasjon, som er midlertidig. Etter planen åpner Kong Håkons 5s gate og Nordenga bru om én uke, 5. juni. Da vil gatenettet framstå mer sammenhengende. Først mot slutten av året åpner siste del av Dronning Eufemias gate, og man kan vurdere gata i sin helhet. Det er rimelig å ikke bli dømt før alt er ferdig.

Miljø- og samferdselsbyråd i Oslo Guri Melby (V) presiserer at det er staten som er byggherre i Bjørvika, ikke Oslo kommune. Men vil også lytte om det nå har oppstått problemer.

– Dersom det har oppstått noen nye utfordringer der, må vi selvsagt ta det opp med Statens vegvesen for å se om vi kan finne en god løsning. Vi må kunne være trygge på at utrykningskjøretøy kommer fram, sier Melby.

sofie.prestegard@dagsavisen.no