Bilen utkonkurrerer beina

To av ti hverdagsreiser som er kortere enn 1 kilometer, blir gjennomført med bil.

Over halvparten av alle hverdagsreiser gjøres med bil når avstanden er mellom 1 og 3 kilometer.

At nordmenn er blitt så bedagelig anlagt, går fram av den nye nasjonale reisevaneundersøkelsen gjennomført av Transportøkonomisk institutt (TØI) for blant annet Samferdselsdepartementet.

– Det er bekymringsverdig at folk velger å kjøre bil på slike avstander, sier avdelingsdirektør Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

– Nå trenger vi et radikalt skifte hvor politikerne begynner å prioritere gang og sykling framfor bilisme, mener han.

Også Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, er bekymret.

– Samfunnet legger til rette for mindre og mindre behov for bein, sier han.

Bilgale nordmenn

Nordmenn er bilgale. Det kommer til uttrykk på mange måter. For eksempel er det nå om lag dobbelt så mange personbiler som mindreårige barn her til lands.

De 2,5 millionene personbiler er slik fordelt at nær ni av ti husholdninger har tilgang til minst én bil.

– Veldig få tenker nok over om de skal ha bil eller ikke. Det er mer det å ikke ha tilgang til bil som er det unormale, konstaterer forskningsleder Randi Hjorthol ved TØI.

Samtidig kjører vi stadig mer. I 1992 nøyde hver bilfører seg med 12,3 kilometer hver dag. Nå har dette økt til 15,8 kilometer. Antallet daglige reiser har også vært økende. Nå kjører hver bilfører i gjennomsnitt 1,78 turer hver dag.

Ja, så glade er vi blitt i bilene våre at andre framkomstmidler ikke klarer å konkurrere. På alle former for hverdagsreiser på opptil et par mil, er det helst bilen vi tyr til. Sykkelen klarer ikke å måle seg med den, selv når strekningen som skal tilbakelegges er mindre enn 1 kilometer. 22 prosent av disse reisene gjøres med bil og bare 6 prosent av dem med sykkel.

– Hvorfor kjører så mange så kort med bil, Randi Hjorthol?

– Det har litt å gjøre med hvordan vi definerer en reise, svarer forskningslederen.

– Kjører du til butikken som ligger 700 meter hjemmefra, defineres det som en enkelt reise. Men har du først tatt bilen dit, kjører du gjerne tilbake igjen også, og da blir jo turen dobbelt så lang. Dessuten kan en slik handlereise være del av en reisekjede, og at du for eksempel kjører videre til jobben fra butikken.

Dette beroliger på ingen måte Jakob Linhave i Helsedirektoratet.

– Skal vi få opp aktivitetsnivået i den norske befolkningen, er vi nødt til å velge andre framkomstmidler enn bil, understreker han.

– Vi er opptatt av at folk skal få sine 30 minutter med daglig fysisk aktivitet. Da er det enkleste at de velger beina eller å sykle i stedet for bilen.

– Hvor mange trenger å bytte ut bilen med beina?

– Sju av ti klarer ikke å oppfylle minimumsanbefalingen om fysisk aktivitet, svarer Linhave.

– Hvorfor innser ikke flere at de må bruke  bilen mindre?

– Fordi det er så praktisk å kjøre. Store deler av samfunnet er lagt til rette for bilisme. Men nå må det bli bygd flere gang- og sykkelveier, også med tanke på den dårlige luftkvaliteten i de store byene.

Sliter uten bil

I andre land har de klart å begrense bilavhengigheten i langt større grad enn hva som er tilfellet her til lands.

– I Danmark er det mye vanligere å sykle med ungene til barnehagen, eller å dra til butikken med trillevogn bak sykkelen, sier Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv.

De få som forsøker å leve uten bil, erfarer jevnlig at det ikke er enkelt.

– Da jeg slet meg til jobben med sykkel i dag, måtte jeg forsere snøslaps og brøytekanter. Det er ubehagelig og trafikkfarlig å velge sykkelen som framkomstmiddel, påpeker Heimdal.

Også av de store budsjettene går det tydelig fram at miljø- og folkehelsevennlige framkomstmidler ikke er noe politikerne er opptatt av.

– Det investeres milliarder av kroner i nye bilveier, mange ganger mer enn hva som brukes på gang- og sykkelveier. Det er skremmende, mener Heimdal.