Kvotering: I dag lanseres boken «Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv». Forsker Sigtona Halrynjo (t.v.) har sett på hvordan menn og kvinner i topplederposisjoner har ulike betingelser på hjemmebane. Mari Teigen (t.h) er redaktør for boken. FOTO: HILDE UNOSEN

– Betingelsene er forskjellige

Mens 94 prosent av norske kvinnelige toppledere sier deres innsats er avgjørende for hverdagslogistikken i hjemmet, sier 94 prosent av mennene at partnerens innsats er viktigst.

Tre av Norges største statseide selskaper, Statoil, Telenor og Yara, har de siste månedene skiftet ut sin toppleder. Ingen klarte å finne en kvinne til å overta toppledervervet.

Det irriterer næringsminister Monica Mæland (H), som spesifikt ba styret i Telenor om å se etter en kvinne.

Til Dagens Næringsliv sa Mæland at prosessen med bedre kjønnsbalanse går for sakte, derfor vil hun kaste styremedlemmer i statlige selskaper som gir blaffen i statens krav om kjønnsbalanse.

Men hvorfor er det så vanskelig i likestilte Norge å få kvinner inn i topplederstillinger?

Forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) har spurt 404 norske toppledere om ledelse, rekruttering, familieliv og kjønnsbalanse. Et av hovedfunnene er at norske kvinnelige toppledere har mer ansvar på hjemmebane enn menn i lederposisjoner. (Se tall i bunnen av saken).

– Undersøkelsen kan ikke gi den hele og fulle forklaringen på underrepresentasjonen av kvinner, men vi ser at betingelsene for å prioritere jobb og karriere ikke er likt fordelt på dette nivået, sier forsker Sigtona Halrynjo, som har gjennomført undersøkelsen.

LES OGSÅ: Krever flere kvinner i toppen

Gjør mest hjemme

For selv om topplederne er positive til tanken om en likestilt familie hvor arbeidet er likt fordelt, er det er langt mellom liv og lære:

Undersøkelsen viser at mannlige toppledere har samboer eller ektefelle som gjør mest på hjemmebane. Kvinnelige toppledere deler derimot ansvaret på hjemmebane likt med partneren.

Men også partnernes arbeidstid er svært ulik:

  • 92 prosent av partnerne til kvinnelige toppledere jobber fulltid.
  • 60 prosent av partnere til mannlige toppledere jobber fulltid, mens 27 prosent jobber deltid og 9 prosent er hjemmeværende.
  • Partnere til mannlige toppledere i heltidsjobb jobber som oftest vanlig arbeidstid, mens partnere til kvinnelige toppledere i heltidsjobb typisk jobber mer enn vanlig arbeidstid.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Stabsjobber

Undersøkelsen skiller mellom linjeledere og ledere med stabsfunksjoner. Linjeledere har resultatansvar, noe som ofte regnes som en nødvendig kvalifikasjon for å bli øverste toppleder. Dette kan for eksempel være divisjons-, regions- eller finansdirektører.

Ledere med mer stabs- og støtteroller kan for eksempel være HR-, kommunikasjons- eller strategidirektører.

Undersøkelsen viser at menn dobbelt så ofte har linjelederstillinger, mens kvinner oftere har toppstillinger innen stabsfunksjoner.

Menn er også tre ganger så ofte styreledere, mens kvinner som regel er ordinære styremedlemmer.

LES OGSÅ: Hun er unntaket i statlige selskaper

Bakkemannskap

Mannlige toppledere rapporterer partnerens innsats som viktigst for familie og hverdagslogistikk. Kvinnelige toppledere rapporterer derimot sin egen innsats som viktigst.

– Hvordan påvirker det kvinnenes karrierevalg?

– Det påvirker muligheten til å forfølge en karriere som linjeleder med en uforutsigbar jobb og mye reising og synlighet. Internasjonal erfaring er viktig. Den nye Telenor-sjefen beskrev i et portrettintervju sitt liv før han ble toppsjef: Han hadde 200 reisedager i året, og så familien i Bangkok i helgene. Et slik liv stiller noen spesielle krav til bakkemannskapet på hjemmebane, sier Halrynjo.

Selv om flertallet av kvinnene og mennene i undersøkelsen oppgir at de jobber like mye, mer enn 50 timer i uka, er det stor forskjell i antall reisedøgn. Det er tre ganger så mange mannlige toppledere som har 100 eller flere reisedøgn i året.

Studier fra andre land viser at kvinner søker seg til stabsstillinger ofte er mer forutsigbare og har mindre krav til mobilitet, enn linjelederjobbene når de får familie, forklarer Halrynjo.

– Mens menn kan satse på at partner tar det praktiske ansvaret, men også den største delen av ansvaret i hjemmet, er kvinner avhengige av å koordinere sin egen innsats, au pairer og andre. Det er grunn til å tro at det har betydning for hvorfor kvinner er overrepresentert i stabsfunksjoner fremfor lederfunksjoner, også i Norge, sier Halrynjo.

LES OGSÅ: Beate Gangås ny PST-direktør

De viktige 30-åra

I debatten om få kvinnelige toppledere spekuleres det ofte i at kvinner selv ikke ønsker ansvaret eller at menn i toppstillinger velger andre menn til toppjobbene. Halrynjo mener denne debatten overforenkler problemstillingen.

– At det er menn som ikke vil ha kvinner, eller kvinner som ikke vil, er ikke tilstrekkelige forklaringer. Vi må se på hele karriereløpet og se hvordan kjønn, alder og omsorgsansvar kobles sammen, forklarer Halrynjo.

Menn og kvinner blir forfremmet likt i 20-årene og fordelingen mellom operative lederstillinger og stabsstillinger er tilnærmet likt fordelt mellom kjønnene. Men i 30-årene øker kjønnsforskjellene. Den gjennomsnittlige toppleder, uavhengig av kjønn, får sitt først barn i en alder av 29 år – og sin første toppstilling når man er 38–39 år, viser undersøkelsen.

– Karriereløpet i 30-åra er viktig for hvem som rykker opp til direktørstillinger og toppledersjiktet. Det er i barnefasen at topplederkarrieren bygges, og her er menn og kvinners betingelser forskjellige, sier Halrynjo.

LES OGSÅ: Vil kvotere inn kvinner som toppsjefer

Spark til fedrene

Så hva må til for at kvinner og menn får de samme betingelsene? Halrynjo sier det er begrenset hvilke politiske virkemidler man kan ta i bruk for å rette opp i skjevheten, men at det er viktig å følge med på utviklingen.

– Hvordan vi fordeler foreldrepermisjonen er imidlertid ett virkemiddel. Vi ser i dag at fedrekvoten ble redusert. Det kan være situasjoner der det er upraktisk for fedre å ta ut permisjonen, sies det. Det diskuteres ikke når det gjelder mødre. Hvis flere fedre tok ut lengre foreldrepermisjon vil det være et lite bidrag til likere konkurransevilkår, sier Halrynjo.

Hun mener næringslivsfedrene må ansvarliggjøres: Også de må ta større ansvar for barn og familien parallelt med karrierebygging.

– For at flere kvinner skal forfølge en linjelederkarriere i småbarnsfasen, må flere menn i privat sektor stille opp og være mer bakkemannskap hjemme, sier Halrynjo.

LES OGSÅ: Refser seige mannemedier

MER OM ARBEIDSLIV: Offentlig ansatte elsker jobben

 

                                                                MENN                   KVINNER
Arbeidsdeling hjemme
Partner gjør mest                                      64%                      17%
Mest selv                                                     2%                       17%
Deler likt                                                    34%                       66%

Fordeling av omsorg for barn
Egen andel under 40 prosent                  73%                       15%

Viktig eller svært viktig for hverdagslogistikken
Egen innsats                                              59%                       94%
Partner                                                       94%                       88%

Det er 404 personer som er spurt i undersøkelsen, 114 kvinner og 290 menn. Utført av Institutt for samfunnsforskning