330.000 nordmenn får privat helseforsikring gjennom jobben. Denne gir dem fripass til operasjonsstua, mens andre må vente i snitt 100 dager på behandling. ILLUSTRASJONSFOTO: ANNIKEN C. MOHR

Betaler seg forbi helsekøen

Antall nordmenn med helseforsikring er tidoblet siden 2003. En trussel mot det offentlige helsevesenet, mener tidligere sykehusdirektør.

330.000 nordmenn har forsikret seg mot helsekø, viser tall fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Dette er en tidobling av helseforsikringer på fjorten år (se grafikk).

 

Bedriften sparer penger

Bare det siste året har antallet helseforsikringer økt med 22 prosent. Så sent som i 2003 var det kun 32.000 nordmenn som hadde en slik ordning.

Årsaken? Stadig flere bedrifter forsikrer sine ansatte.

Ifølge kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO har helseforsikring blitt et vanlig gode for ansatte.

Mens den ansatte slipper forbi den offentlige helsekøen og rett inn på en privat klinikk i Norge eller i utlandet, reduserer samtidig bedriften sykefraværet og får den ansatte raskt tilbake og i god form.

- Det offentlige er gode på å behandle akutte skader som for eksempel benbrudd raskt, mens det tar lengre tid med slitasjeskader i rygg, nakke, skuldre og knær, sier Osland.

 

- En trussel

Men at 330.000 nordmenn har krav på rask behandling, gjør at resten av befolkningen skyves bak i køen, ifølge Jomar Kuvås, tidligere assisterende direktør ved Rikshospitalet.

- Dette er en vinn-vinn-situasjon for både de ansatte og bedriftene. Men vi som ikke har en slik ordning, blir hengende etter i behandlingskøen, sier han til Dagsavisen.

Kuvås synes det er skummelt at vi beveger oss mot en «fast track» og en «slow track» i norsk helsevesen.

- De private helseforsikringene er en trussel mot det offentlige helsevesen, mener den pensjonerte sykehusdirektøren.

 

100 dager ventetid

VG meldte i går at fire av ti fedmeoperasjoner gjøres på private sykehus. Ventetida ved Oslo universitetssykehus er på hele fem år. Hvorfor tar ting så lang tid?

Kuvås peker på at sykehusene er pålagt å prioritere såkalte rettighetspasienter, pasienter med rett til prioritert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

- Slik må det være, men problemet er at de som ikke har rettigheter, må vente i gjennomsnitt 100 dager før de får behandling, sier han.

 

Drives av frykt

Og når halvparten av oss ikke går under kategorien rettighetspasienter, blir ventelista lang.

- Det er blitt forsøkt å gi garantier mot ventetid på behandling av for eksempel kreft, men altfor lite har skjedd. For eksempel er CT en av flaskehalsene i kreftbehandlingen. Folk blir livredde når de hører at de må stå lenge i kø, og da presses arbeidsgiverne av ansatte som ønsker at bedriften skal tilby goder som helseforsikring. Dermed eksploderer det, forklarer Kuvås.

Den pensjonerte helsetoppen mener det er vanskelig, om ikke umulig, å snu denne trenden.

Av de 330.000 personene som har tegnet helseforsikring, har kun 29.000 av disse individuelle ordninger i dag. Kuvås forventer at flere vil tegne individuelle helseforsikringer.

- Presset vil øke på å få forsikringer, og flere vil betale selv for private avtaler. Norge er blitt rikere, og folk bruker mer penger på helse.

- Hvor vil dette ende?

- Det vil bli et differensiert helsetilbud, slik som det er i utlandet. Vi vil bli mindre solidariske til norsk helsevesen og miste tålmodigheten til å stille oss i kø. Vi forlater den ideelle tilstanden.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no