Beredskapskritikk, mistillit og nær-døden-opplevelse

Statsministerens høst har vært av det dramatiske slaget: Retningsvalget til KrF var nær ved å føre til hennes avgang – det samme var saken om terrorsikring der Solberg med en håndfull KrF-stemmer unngikk et stortingsflertall for mistillit.

I dette intervjuet med Dagsavisen snakker statsministeren om det tynnslitte forholdet til Stortinget, om forholdet mellom KrF og Frp, og EØS-kritikken som dyrkes fram i partiledelsen til regjeringspartner Fremskrittspartiet.

LES OGSÅ: Erna Solberg vil ikke gi splittet KrF spesialbehandling: Tross dyp splittelse i en rød og en blå leir kan ikke KrF forvente å få mer enn partiet ellers ville fått i regjeringsforhandlingene

Mistillit og uforsonlighet

Da saken om objektsikring ble behandlet i Stortinget, var det allerede klart at KrF ikke kom til å slå følge med resten av opposisjonen som samlet seg bak et mistillitsforslag.

Debatten, som kunne blitt brukt til å pleie forholdet mellom regjering og storting, førte til det motsatte. Flere skjerpet kritikken mot regjeringen og viste til manglende ydmykhet og vilje til å ta kritikk, blant annet fordi medlemmer i regjeringspartiene anklaget opposisjonen for å drive et politisk spill i saken.

– Du var nær mistillit i saken om objektsikring. Hvilke tanker gjør du deg om at hele den reelle opposisjonen erklærte mistillit til din regjering?

– Det synes jeg selvfølgelig er leit. Jeg er uenig i at det var grunnlag for mistillit i den saken, men jeg er enig i at det var kritikkverdig. Og det sa jeg også. Det er ting vi ikke gjorde godt nok i det arbeidet, og det er mange forklaringer på det. Men jeg mener jo at det ikke var grunnlag for mistillit, selvfølgelig.

– Du må uansett forholde deg til at hele den reelle opposisjonen erklærte mistillit til din regjering. Mistillit er ikke noe som bare oppstår, og så forsvinner igjen. Stortinget har også uttrykt misnøye med din behandling av debatten om endringer i abortloven. Så det jeg spør om er det forholdet du har til Stortinget akkurat nå.

– Jeg opplever at det bare var knyttet til den ene saken, sier Solberg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hva er prosjektet?

Sonderingene på borgerlig side går over i forhandlinger på nyåret – det kan gi en flertallsregjering av Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Kilder i KrF og Frp har overfor Dagsavisen bekreftet at mye tid i samtalene mellom partiene den siste måneden er brukt til å rense luften mellom de to partiene. Det antydes at partene trenger lang tid med forhandlinger i forsøket på å finne en bred nok politisk plattform som kan romme alle fire partier.

– Venstre sa til velgerne at de ikke ville i regjering med Frp, men snudde. KrF sa til velgerne at de ikke ville i regjering med Frp, men snudde. Som statsminister som skal lede dette: Hva er egentlig de borgerlige partienes felles prosjekt?

– Å bygge samfunnet nedenfra. En forståelse av at vi har et samfunn hvor vi må bruke bredden av gode tiltak, sørge for at folk skal kunne utvikle sin egen gründerkraft og skaperkraft. Det er et ideologisk, felles grunnlag om at staten ikke er alt, og at politikere ikke skal styre alt.

– Så du mener dette ideologiske fellesskapet overstiger alle enkeltsakene, eksempelvis verdiforskjellen som av en del er påpekt mellom KrF og Frp?

– Jeg mener det gir et godt grunnlag for å sitte i regjering og ha et felles prosjekt – det er det aller viktigste. Så er det også mange utfordringer. Partier har en tendens til å skape sitt rom i avgrensning til andres rom. De definerer seg selv ved å trekke grenser opp mot andre, som av og til ikke helt stemmer når man sitter rundt bordet. For eksempel er det betydelig overlapping mellom deler av Frps og deler av KrFs synspunkter, samtidig som det er betydelig overlapping mellom Høyre og KrF på noen områder.

Må håndtere EØS-opprør

EØS-avtalen er en stridssak mellom de rødgrønne partiene, men er også i ferd med å bli det på borgerlig side.

Frp har trappet kritikken, anført av nestleder Sylvi Listhaug. Under gårsdagens pressekonferanse var statsministeren klar på at en regjering hun leder ikke kommer til å så tvil om EØS-avtalen.

– Så har du altså en nestleder i det nest største regjeringspartiet som gjør akkurat det. Hvor komfortabel er du med det?

– Frp må få lov til å mene og ha en politisk diskusjon om dette.

– Hva slags budskap sender dette til velgerne?

– Regjeringen er helt klar: EØS-avtalen er et viktig fundament for vår verdiskaping.

– Men kan budskapet som kommer fra regjeringspartiene holdes helt avskilt fra budskapet som kommer fra de samme partiene i Stortinget?

– Nei, altså, regjeringen har en helt tydelig plattform. Og dette er ikke noe nytt i norsk politikk. At et parti kan utvikle en annen politikk enn det står for i regjering, kommer alltid til å skje. Selv Høyre vil utvikle politikk de neste to årene som ikke regjeringen står for, for vi skal lage nytt program for 2021 til 2025. Så dette er ikke bare for at Frp skal ha friere rom enn andre, det er også for at Høyre skal ha rom til å være et politisk verksted.