Statsminister Erna Solberg inviterte i går til et møte i statsministerboligen om hatefulle ytringer. FOTO: TORSTEIN BØE/NTB SCANPIX

Ber politikere velge sine ord med omhu

Statsminister Erna Solberg oppfordrer politikere til å være forsiktige med hvilke ord og uttrykk de bruker så det ikke blir omsatt til grums av nettroll.

- Det gjelder for eksempel måten vi omtaler innvandrere og stønadsmottakere på. Politikere og andre myndighetspersoner har et spesielt ansvar for at vi ikke bruker ord og uttrykk som legitimerer at sårbare, utsatte grupper utsettes for hatetfylle ytringer på nettet, sier Solberg til Dagsavisen.

I går samlet hun fagpersoner og personer som selv har møtt hatefulle ytringer i regjeringens representasjonsbolig. Et knippe personer delte sterke historier på møtet som inngår i oppfølgingen av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

- Nettrollene sprekker ikke i sola. Regjeringen må gjøre mer for å få slutt på den anonyme trakasseringen på nett, var Solbergs hovedbudskap.

 

Ba til Gud

Linnéa Myhre var lenge en av landets mest kjente bloggere. For to år siden sluttet hun på grunn av hetsen som oversvømmet bloggen hennes. Spesielt kommentarene om kroppen hennes gjorde vondt og veien til treningssenteret kort.

- Jeg ba til Gud om at det ikke skulle komme et kommentarfelt under artikkelen de gangene jeg ble intervjuet av mediene. Jeg skjønner ikke hvorfor det er nødvendig med debattfelt under typiske Rampelys-artikler, som at Carola sier hun har vært intim med en annen kvinne. Debattene ender alltid opp med å handle om islam og innvandring uansett. Og i bakgrunnen står barna og ser på at mamma blir toppkommentator på VG fra sofaen, sier Myhre.

 

Stenger neppe

- Jeg tror det er urealistisk å be mediene stenge kommentarfeltene sine. De ønsker jo at leserne skal delta i samfunnsdebatten, og de tjener penger på klikkene. Derimot synes jeg at redaktørene kan imøtekomme henstillinger om å droppe kommentarfeltet hvis intervjuobjekter ber om det, sier Solberg til Dagsavisen.

- Du da, hvordan reagerer du på nedlatende og sjikanerende ytringer?

- Det går litt opp og ned. Jeg mener at vi politikere må stå i det og kunne tåle mye, sier Solberg.

Mina Adampour, leder i Ungdom Mot Rasisme, ble slått ned etter at hun deltok i en opphetet TV-debatt om ekstremisme og integrering med en kjent islamkritiker.

- Det førte til at jeg trakk meg fra flere debatter og arrangementer. Så ble jeg nedringt av journalister som ville ha intervjuer med muslimen som var blitt slått ned. En skrev på sms: «Hvis du ikke svarer, blir det ingen sak», sa Mina Adampour fra talerstolen.

Bård Nylund, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), får trusler og trakasserende meldinger på e-post og telefon etter hver eneste TV-opptreden og radiointervju.

- Det er ingen grenser for hva folk føler seg berettiget til å si om deg, sier Nylund og serverte de grelleste eksempler.

Advokat Jon Wessel-Aas pekte på ytringsfrihetens dilemma: Ytringer som rent juridisk kan være vernet, kan like fullt føre til at andres ytringsfrihet blir begrenset.

 

Feighet er verst

- Det verste er feighet og likegyldighet og ikke ta til motmæle. Vi må være hardhudet og stå på. Ellers vinner de som kommer med hatefulle ytringer og trusler, sier Sylo Taraku, leder i Likestilling, Integrerering, Mangfold (LIM).

- Men det går en grense mellom hatefulle ytringer, trusler om vold og vold. Flere kjente muslimer er blitt utsatt for vold som en reaksjon på noe de har sagt eller gjort. Politiet har henlagt mange av sakene, sier Taraku.