Ber om nye «strandvokater»

Jurister er med på å avgjøre strandsonens skjebne. Dem har utbyggerne flest av, ifølge Oslofjordens Friluftsråd.

– Vår erfaring er at mindre kommuner, blant annet kommuner med mange fritidsboliger, sliter med å holde tritt overfor ofte ressurssterke utbyggere og eiere av fritidseiendommer i strandsonen, sier Kjetil Johannessen, nestleder i Oslofjordens Friluftsråd.

– Disse kan holde det gående med kommunen over lengre tid. Ofte er det snakk om kompliserte saker der kommunene trenger ekstern juridisk kompetanse og bistand underveis, påpeker han.

Les også: – Et skrekkeksempel på hvordan strandsonen ikke skal forvaltes

Fjernet juristhjelp

Fram til 2014 fantes det en løsning på dette. Da kunne kommunene få gratis juridisk bistand i strandsonesaker via det som nå er Miljødirektoratet. Så avviklet regjeringen denne ordningen.

Selv om konfliktnivået i strandsonen fortsatt er høyt, ser ikke regjeringen noe behov for igjen å gi kommunene en hjelpende hånd. En gjeninnføring av ordningen med gratis juridisk bistand er ikke aktuelt, får Dagsavisen opplyst i Klima- og miljødepartementet.

– Det er i dag ingen konkrete planer om dette, sier statssekretær Atle Hamar (V).

Den såkalte jussbistandsordningen for kommunene, ble igangsatt som en del av Strandsoneprosjektet i 2000-2001 av det daværende Direktoratet for naturforvaltning.

– Hensikten med jussbistandsordningen var å bistå kommunene med å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og ivareta allmennhetens interesser, samt å få fram gode eksempler på hvordan en kan ivareta viktige naturforvaltningshensyn knyttet til strandsonen, forteller seniorrådgiver Grete Elverum i Miljødirektoratet.

Direktoratet forvaltet ordningen med bevilgninger fra det som da het Miljøverndepartementet. Etter at Erna Solberg (H) ble statsminister i 2013, ble ansvaret for plandelen i plan- og bygningsloven flyttet fra Klima- og miljødepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dermed fikk Miljødirektoratet «et snevrere ansvarsområde», opplyser Elverum.

Les også: «Den private annekteringen av strandsonen må stoppes»

– Mest naturlig

Dagsavisen har i den anledning bedt om kommentarer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, men blir i stedet henvist til Klima- og miljødepartementet.

– Hvorfor ble jussbistandsordningen avviklet?

– Vurderingen ved avviklingen av ordningen var at det er mest naturlig at kommunene selv håndterer konkrete juridiske saker for å sikre allmennheten tilgang til strandsonen. Dette er i tråd med at kommunene skal ha et større selvstendig ansvar for arealforvaltningen, svarer stats sekretær Hamar.

– Hvorfor er det ikke aktuelt å gjeninnføre ordningen?

– Regjeringen mener at kommunene selv best håndterer konkrete juridiske saker og prosesser for å gi allmennheten tilgang til ferdsel og opphold i strandsonen, svarer Hamar.

– Men Miljødirektoratet gir råd til kommuner og andre om lover og regler når det gjelder strandsonen. Miljødirektoratet publiserte for eksempel en egen veileder i 2019 om fjerning av ulovlige stengsler i strandsonen, som etter departementets vurdering vil være en god hjelp for kommunene, tilføyer han.

– Har gitt opp

Kjetil Johannessen i Oslofjordens Friluftsråd er ikke enig med statssekretæren i at kommunene klarer å takle strandsonesakene på egen hånd. Han mener jussbistandsordningen må bli en realitet igjen.

– Trykket på strandsonen er ikke mindre i dag enn det var da jussbistandsordningen kom, understreker han.

– Vår erfaring med ordningen var at Miljødirektoratets innleide jurister som bistod kommunene, var dyktige og hadde en bred og nasjonal erfaring med ulike typer strandsonesaker, blant annet i saker med stor overføringsverdi, fortsetter Johannessen.

– Departementet så også tydeligvis nytten av ordningen tidligere, påpeker han, med henvisning til en NTB-artikkel fra 2006.

«Det har vist seg at kommunene har gitt opp i saker mot privatpersoner i strandsonesaker. Det tar tid og er svært ressurskrevende», uttalte Miljøverndepartementet da.

Uttalelsen kom i forbindelse med en økning av bevilgningen til jussbistandsordningen.

– Ordningen bidro med juridisk kompetanse i kompliserte strandsonesaker hvor kommunen ikke hadde denne kompetansen selv, sier Grete Elverum i Miljødirektoratet.

Morten Dåsnes, daglig leder i Friluftsrådenes Landsforbund, støtter Kjetil Johannessen i at jussbistandsordningen må komme på plass igjen, slik at kommunene blir bedre i stand til å takle strandsonesaker.

– Disse sakene er så krevende og krever spisskompetanse på et smalt felt slik at kommunene bør kunne få juridisk bistand. I en del tilfeller er det små kommuner som skal ivareta tilgang til strandsonen på vegne av allmennheten til langt flere enn egne innbyggere. Utbyggerne har til dels store ressurser å sette inn som langt overstiger den kapasitet og kompetanse en med rimelighet kan forvente at mange kommuner har. Staten har et ansvar for å ivareta allmenne interesser. Ved å gjennomføre enkelte saker, skaper det også presedens som alle har nytte av, understreker Dåsnes.