Innenriks

Ber Norge vise verden den grønne vei

KLIMA: Norge kan fortsette å pumpe opp olje og gass og likevel ta en lederrolle internasjonalt for å vri verdens energiforbruk ut av fossilalderen, mener FNs visegeneralsekretær Achim Steiner.

ARENDAL (Dagsavisen): Kritikken hagler mot regjeringen fra miljøorganisasjoner og opposisjonen på Stortinget. «Norge må skru igjen oljekrana og vise verden at vi tar ansvar også hjemme», var mantraet gjennom Arendalsuka - samtidig som olje- og energiminister Tord Lien (Frp) sa at han vil gasse på for å utvinne mer.

Nå får de blåblå overraskende støtte hos FNs visegeneralsekretær og sjef for FNs miljøorganisasjon UNEP (United Nations Environment Programme), Achim Steiner.

- Hvis Norge kuttet ut eller kraftig kuttet ned produksjonen av olje og gass i morgen, ville det ha vært en modig beslutning, og man kunne ha levd moralsk godt med det. Men om ingen følger etter, ville Norge ha befunnet seg i en svært sårbar situasjon, økonomisk og politisk. Og det ville ikke ha betydd noen stor forskjell for verdens klima, sier Achim Steiner til Dagsavisen.

Årsaken er ganske enkelt at Norges olje- og gassproduksjon bare utgjør vel to prosent av verdens fossile produksjon.

- Men er det så sikkert at ingen ville ha fulgt etter?

- Nja.., jeg tror det avgjørende er at vi får til kollektive, forpliktende avtaler internasjonalt. Vi må få verdens 193 land til å handle synkront, sier han.

Slik kan det gjøres

Norge kan likevel vise vei, mener Steiner, ved å vise at et grønt skifte ikke bare er nødvendig, men fullt oppnåelig. Han trekker fram tre konkrete tiltak:

1. Vise at man kan bruke langt mindre energi enn i dag og likevel leve gode liv, ved å:

* Bare bygge lavenergibygg.

* Legge alle boligområder nær eksisterende eller ny kollektivtransport.

* Foreta en massiv utbygging av kollektivtransporten.

2. Bruke petroleumsinntektene til å finansiere det grønne skiftet, ved å:

* Investere tungt i fornybar energi.

* Investere tungt i lavkarbon energi.

- Verdenssamfunnet subsidierer i dag fossil industri med 680-700 milliarder dollar. Til sammenligning subsidieres grønn energi med bare 70 milliarder dollar. Det er ikke noe rart at forbrukerne responderer på dette. Men det må vi endre, og vi må gjøre det raskt, sier Steiner.

3. Norge må fortsette regnskogsatsingen

- Norge kan være stolt av den lederrollen dere tok. Å styrke økosystemets evne til å takle klimaendringene er viktig, og det er det regnskogsatsingen gjør. Den har gjort det mulig for land som Indonesia og Brasil å mye raskere å sette seg mål om å stoppe avskogingen. Brasil har gjort mer enn noe annet land de siste sju årene, og det hadde ikke vært mulig uten internasjonal støtte, sier tysk-brasilianeren, som er bosatt i Kenya der UNEP har sitt hovedkontor.

FN-toppen er i det hele tatt svært positiv til den norske regjeringen, både den forrige og den nåværende. Det kan selvfølgelig ha noe å gjøre med at han, få timer før Dagsavisen møtte ham, signerte en ny avtale med utenriksminister Børge Brende (H) som sikret UNEP nye 100 millioner kroner.

Den støtten er imidlertid mindre trygg enn før. UNEP fikk tidligere toårskontrakter med Norge. Nå er de nede i årlige kontrakter og gjenstand for regjeringens evaluering av FN-organisasjonene.

Råtne investeringer

Samtidig kan ikke Norge fortsette som før, mener Steiner. Med Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), er vi sårbare.

- Stadig flere i de internasjonale finansmarkedene snakker om «stranded assets», investeringer som meget raskt kan komme til å være svært lite verdt. Investerer man tungt i fossil energi, risikerer man betydelig verdifall allerede om 5-10 år, mener Steiner.

Han tror likevel det vil ta lengre tid, kanskje 25-30 år, før det kommer internasjonale avtaler som priser bruk av karbon så høyt at alternativene framstår både som billigere og veldig mye bedre.

- Norge bør se tilbake på sin suksess som vannkraftnasjon, og foreta lignende politiske og økonomiske grep for å bygge ut ny fornybar energi, mener Steiner.

Ikke alt kan utvinnes

Det internasjonale energibyrået IEA mener 2/3 av verdens fossile brensler må bli i bakken om vi skal ha noen mulighet til å nå målet om at temperaturen på kloden ikke skal øke med mer enn to grader. Den hete norske diskusjonen om konsekvensutredning for utvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, vil ikke Steiner mene noe om. Men utvinning i Barentshavet har han sterke motforestillinger mot.

- Jeg kjenner ikke til detaljer knyttet til de enkelte felt. Men Arktis er ekstremt sårbart, og jeg mener myndighetene må vise den aller største aktsomhet her, sier Steiner.

Selv om verden rammes av ville stormer, oversvømmelser og tørke, og en lang rekke av våre plante- og dyrearter står i fare for å bli utryddet, er Steiner forsiktig optimist.

- 140 land har vedtatt klimalover nå. Det er ikke lenge siden slike lover var helt ukjent i det internasjonale samfunnet. USA og Kina aksepterer at klimaendringene skjer, og at også de må gjøre noe med det. Det skjer grønne revolusjoner i mange land, som i Kenya der jeg bor. Vi er nærmere en internasjonal avtale enn før, men landene trenger ikke vente på Paris 2015, de kan og bør gå i gang selv, påpeker Steiner.

irene.halvorsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen