Torunn Kanutte Husvik i Oslo Ap mener likelønnsløftet er glemt. Finansnæringen er verst. Her tjener kvinner 73,4 prosent av mennene.

Ber Jens vise muskler

Det «historiske» likelønnsløftet i 2010 ga kvinnene 0,3 prosent mer lønn. I år prioriterte partene andre ting i lønnsoppgjøret.

Likelønn, likelønn, likelønn. Det var det det handlet om i lønnsoppgjøret for to år siden, både i privat og offentlig sektor. Samtidig var også alle enige om at man måtte holde fokuset på likelønn oppe i alle de påfølgende lønnsoppgjørene, skulle man komme noen vei.

Men i årets oppgjør, to år etter, dreide det seg om andre ting. Lavtlønn. Innleie. Kronetillegg til alle. Lavtlønnstillegg hjelper mange kvinner, men det løser ikke alt, argumenter Husvik.

 

Nesten ingen bedring

For ett likelønnsoppgjør er en fattig trøst for kvinnelønna. Fra 2010 til 2011 tok kvinnene igjen mennene med stakkarslige 0,3 prosent.

- Det vil si at kvinner gikk fra å tjene 85 prosent av det menn tjener, til å tjene 85,3 prosent. Det er heller ingen grunn å tro at årets forhandlinger får et kraftig utslag. Med denne utviklingen får vi ikke likelønn i løpet av min yrkeskarriere, og det er en dyster framtid, med tanke på at jeg bare har jobbet i et par år, sier hun.

Etter årets storstreik og krangel om forståelsen av frontfagsmodellen har statsminister Jens Stoltenberg innkalt partene til møte. Det er bra, sier Husvik. Men hun ber ham bruke anledningen til å utfordre partene til å lage forpliktende opptrappingsplaner for å komme nærmere målene om likelønn.

- Er dette politikernes eller partenes ansvar?

- I utgangspunktet er det partene selv som må ta grep. Likevel er min klare utfordring til Jens at han bruker denne muligheten til å vise litt muskler. Man skal lytte på en del områder, og bruke muskler på andre. Likelønn er et sted der man bør bruke musklene. Hvis vi fortsetter i samme takten som nå, vil det ta femti år før kvinner tjener det samme som menn, sier hun.

 

Finans er verst

I snitt tjener kvinner nå altså 85,3 prosent av menn. Her er de beste og verste:

* * Husvik er selv lærer, som er en av områdene som er best på likelønn. Her tjener kvinnene 97 prosent av det mennene tjener.

* * I stat og kommuner tjener kvinnene 90 prosent av det menn tjener.

* * Finansområdet er det verste. Der tjener kvinnene 73,4 prosent av mennene. Utviklingen har attpåtil vært negativ. I 2004 var gjennomsnittet på 76 prosent. - Blant industriarbeidere i NHO-området tjener kvinnene 89,2 prosent av det menn gjør. Men hvis man ser på industrifunksjonærene, de med høyere utdanning i NHO, blir tallet 79,5 prosent. Det illustrerer utfordringene veldig godt, det er ikke bare bransjene som svinger seg mellom, men det er også store forskjeller innad i en bransje, sier hun.

 

Koster penger

At kvinner skal tjene like mye som sine mannlige kolleger er det bred enighet om. Konkrete løsninger for hvordan man skal få til det, er det imidlertid få av. Husvik mener problemet er sammensatt.

- Det handler om å klare å prioritere lavlønnsløft samtidig som man fokuserer på andre forhandlingsområder der kvinner ikke greier å nå igjen menn. Så handler det om å gi flere kvinner muligheten til å jobbe heltid. Men det handler selvsagt også om penger. Dette er en stor gruppe som skal løftes opp med i gjennomsnitt 15 prosent. Det er ikke gratis, og det krever at det blir satt av penger. Ikke bare i ett oppgjør, men i mange, sier hun.

Solidaritet er også et viktig stikkord for å heve kvinnelønna, mener Husvik. Hun viser til at det i finansbransjen er lav organisasjonsgrad og i større grad individuelle oppgjør.

- Det kan bidra til at man ikke får tatt større felles løft for å bedre kvinners lønn, mener hun.

hannah.gitmark@dagsavisen.no