Innenriks

Ber Helleland åpne lommeboka

Onsdag legges revidert nasjonalbudsjett fram. Dette er første mulighet kultur­ministeren har til å blidgjøre filmbransjen med mer penger til filmproduksjon i Norge.

«Nei».

Det var svaret Dagsavisen fikk fra kulturminister Linda Hofstad Hellelands (H) kommunikasjonsavdeling på spørsmål om hun vil si noe om hun vil øke rammen for insentivordningen for filmproduksjon i Norge i revidert nasjonalbudsjett som legges fram onsdag.

Ordningen, som filmen «Snømannen» omtrent tok rubbel og bit av tidligere i år, har fått sterk kritikk for at den inneholder for lite penger, at den diskriminerer norske filmer og at den virker lite forutsigbar som lokkemat for de store internasjonale produksjonene.

– Useriøst

Regjeringen valgte i år å bevilge 45 millioner kroner til ordningen, som gir filmproduksjoner en refusjon på 25 prosent av sine kostnader i Norge. Filmbransjen ønsket seg imidlertid en refusjonsordning uten noen fastsatt kostnadsramme, men ble skuffet. Etter tildelingen av midler til «Snømannen» og produksjonen «Downsizing» i mars er det ikke mer penger igjen til andre filmer.

I tillegg valgte regjeringen å utestenge filmer som har mottatt produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt (NFI) fra ordningen. Dermed er en god del norske filmer utelukket fra å søke.

Flere representanter fra den norske filmbransjen har tatt til orde for at regjeringen må rette opp i feilene sine gjennom revidert nasjonalbudsjett. Kort sagt: De må bla opp mer penger allerede i år om ordningen skal ha en effekt.

Sjef for Nordisk Film Shortcut, Norges største studio for etterarbeid, Kristin Hellebust, tror den internasjonale filmbransjen vil trekke seg unna dersom man ikke får en avklaring nå.

– Det blir litt useriøst å introdusere en insentivordning som er så halvhjertet som denne, sier hun.

Flagger ut

Mandag skrev Dagsavisen at 69 prosent av premierefilmene for 2015 var filmet i Norge. Dette er en vekst fra 2013, da man fryktet for økt utflagging av norsk filmproduksjon. Dette skulle blant annet bøtes på gjennom insentivordningen. Men Hellebust frykter imidlertid at stadig flere norske filmstøttekroner vil havne utenlands fordi filmer som har mottatt støtte fra NFI ikke kan søke på insentivordningen.

Hun viser til tall for etterarbeid, eller såkalt postproduksjon av norske premierefilmer:

Av premierefilmene i 2012 hadde 10 prosent lagt postproduksjonen til utlandet.

Blant premierefilmene i år er andelen hele 50 prosent.

Hellebust mener dette kommer av at andre land har insentivordninger som kan kombineres med ordninger for co-produksjon, som gjør det rimeligere for de norske produksjonene å gjøre etterarbeid i utlandet.

– Færre og færre av de norske produksjonene legger postproduksjonen til Norge. Dette i kombinasjon med at vi har vesentlig dårligere støtteordninger enn våre internasjonale konkurrenter til å friste spillefilmer til å legge etterarbeidet i Norge, gjør at vi ser på et fagfelt som det er fare for at dør ut i Norge dersom vi ikke tar grep. Det er et paradoks med tanke på at dette er den delen av filmbransjen som vokser mest internasjonalt. Jeg tror regjeringen bør spørre seg selv hva hensikten med insentivordningen egentlig var. Det kan umulig bare ha vært å tiltrekke seg noen få store Hollywood-produksjoner, sier Hellebust.

– Må sikre de norske produksjonene

Kulturministeren må sikre at norsk TV-drama får nyte godt av insentiv­­ordningen, mener Ap, som har tatt diskusjonen til Stortinget.

Denne uka la Arbeiderpartiet fram et representantforslag om å styrke norsk TV-drama, blant annet gjennom insentivordningen.

– Insentivordningen må videreutvikles så norske serier kan bli en del av den. Vi trenger at flere produksjoner skjer i Norge. Vi må støtte den utviklingen norsk TV-drama er i, sier Arild Grande, kulturpolitisk talsperson i Ap.

Grande var nylig i møte med Kristin Hellebust i Shortcut der han fikk presentert situasjonen med utflagging av postproduksjon i Norge.

– Jeg er bekymret for utviklingen og jeg er redd for at utflaggingen bare vil fortsette om vi ikke setter inn tiltak, sier han.

Og en videreutvikling og utvidelse og av insentivordningen er et viktig tiltak, mener Grande.

– Størrelsen på potten og innretningen gjør at norsk produksjon ekskluderes. Nå må regjeringen følge opp det Stortinget besluttet i filmforliket. Teksten partiene ble enige om er i prinsippet en marsjordre til regjeringen om at de skal komme tilbake til Stortinget med en videreutvikling av insentivordningen og en utvidelse av rammen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, sier Grande.

– Hva hvis de ikke øker rammen?

– Jeg har stor respekt for at det er krevende å legge fram et budsjett når vi har utfordringer som flyktninger og arbeidsledighet. Men jeg forutsetter at Høyre og Frp har gjort det kjent overfor regjeringen hva Stortinget er blitt enige om, sier Grande.

Mer fra Dagsavisen