Nyheter

Ber barnefamiliene øve på brann

Over 40 prosent av norske småbarnsfamilier har ingen plan dersom brannalarmen går hjemme, og langt færre har fysisk øvd på hva de skal gjøre om det faktisk skjer. – Det betyr at det er ganske mange tusen som ikke har snakket om dette, sier branningeniør Tomas Søland bekymret.

– Når man snakker om statistikk og hvor det oftest brenner, så er ikke det på skoler, i barnehager eller på nattklubber. Det er hjemme hos folk. Det kan være hos barnefamilier, studenter, eldre – hele spekteret er representert i brannstatistikken, fastslår branningeniør Tomas Søland ved Fredrikstad brann- og redningskorps.

En fersk undersøkelse gjennomført av Kantar på oppdrag fra Norsk brannvernforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at bare 58 prosent av familier med barn mellom 0 og 12 år har diskutert hvordan de skal evakuere hjemmet ved brann.

Les også: – Røykvarsleren er den billigste og beste livsforsikringen man har (Demokraten+)

Stor forskjell på skole og hjem

Andelen som faktisk har øvd på det er høyst trolig langt lavere.

– Vi ser det når vi er ute og holder kurs, for eksempel for en 6. klasse, og spør hva de gjør hvis brannalarmen går på skolen. Da er det brannrekka, siste mann ut lukker vinduet og man skal stille opp ved flaggstanga. Men når vi spør hvor mange som faktisk har øvd på det hjemme, sitter det kanskje igjen tre-fire stykker som rekker opp hånda i en skoleklasse. Det vil jeg tro er ganske representativt, sier Søland.

– Det betyr at det er ganske mange tusen som ikke har snakket om dette, og det er altfor mange. Alle burde vite hva man skal gjøre hvis brannalarmen går, fortsetter han alvorlig.

Les også: Jordmor: – Hver eneste dag snakker jeg med gravide som synes det er vanskelig å være gravid nå (Demokraten+)

– Skrekkscenario

Denne uka gjennomføres den årlige brannvernuka, et samarbeid mellom Norsk brannvernforening, DSB og lokale brannvesen. Kampanjen setter søkelys på brannsikkerhet i hjemmet, og at den legges til akkurat uke 38 hvert år er heller ikke tilfeldig.

– Det man ser nå på høsten er at man går inn i de månedene det tradisjonelt sett er flest boligbranner, blant annet som følge av økt strømforbruk og mer bruk av levende lys. Det passer også bra med tanke på skoler og barnehager, fordi man er i oppstartsfasen på det meste, sier Søland.

Og noe av det både han og kampanjen som helhet ønsker å løfte fram er altså viktigheten av å vite hva man skal gjøre hvis det begynner å brenne i boligen sin.

– Veldig mange er flinke til å øve på skoler, i barnehager og for så vidt også arbeidsplasser, men å ha en brannøvelse hjemme tenker man ikke på. Et skrekkscenario er at noen går tilbake inn i et brennende hus fordi de ikke finner hverandre på utsiden, og så står den man leter etter trygt et annet sted ute, sier Søland.

Les også: Nickolas (17) har fått livet satt på vent (Demokraten+)

Øvelse gjør mester

Han mener derfor norske familier må bli flinkere til å ta denne samtalen, og gjerne øve minst en gang i året på hvordan man skal forholde seg til en eventuell brann.

– Det gjelder med alt, at har man gjort det en gang før, så er du mange ganger bedre forberedt på hva du skal gjøre. Det å ha tenkt gjennom en situasjon, uansett om det er på fotballbanen, om du skal krysse en elv på tur eller evakuere ut av et hus som er helt mørkt, sier Søland.

– Kanskje må man ut av vinduet eller på en veranda, men da går man rundt huset og møtes på en fast plass. Det at alle skal ha tenkt gjennom og snakket sammen først om hva man gjør hvis brannalarmen går, er veldig viktig, legger han til.

Forebygging

Og når man har beredskapsrutinene i orden også på hjemmebane, oppfordrer branningeniøren også til å gå noen runder på hvordan man skal unngå at det begynner å brenne i det hele tatt.

– Statistisk sett er det fortsatt komfyrer og sånt som står bak mange av boligbrannene, men så er det også en del nye ting som står på lading. Det er kanskje ikke så mye mobiltelefoner lenger, men elsparkesykler, vanlige elsykler og ståbrett. De har vi hatt noen tilfeller av, poengterer Søland.

Hans klare anbefaling er å ikke la elektronikk stå ubevoktet mens batteriene får påfyll.

– De bør lades når man er våken og til stede, og hvis man har mulighet også kanskje sette det ut i en garasje eller et skjul – gjerne med tidsur så det ikke står til lading hele tida, avslutter Søland.

Les også: Uviss framtid for snart 150 år gamle Torbjørnskjær fyr (Demokraten+)

Mer fra Dagsavisen