– I juni anslo vi at styringsrenten ville bli holdt på dagens nivå fram mot årsskiftet. Ny informasjon gir ikke grunnlag for å endre denne vurderingen, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad.

Bekymret for nordmenns boliggjeld

Husholdningenes gjeld fortsetter å øke så lenge renta er lav. Det bekymrer Norges Bank.

Sentralbanken besluttet onsdag som ventet å holde styringsrenta uendret på 1,5 prosent, selv om det lave rentenivået bidrar sterkt til at folk låner mer for å kjøpe seg bolig.

Og rentebanen skulle vært ytterligere nedjustert fordi Norges Bank ser større usikkerhet internasjonalt.

Stort usikkerhet

Bare helt spesielle forhold her i landet veier tyngre, fastslo visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad da han redegjorde for rentebeslutningen onsdag ettermiddag.

– Den ventede renteøkningen internasjonalt er skjøvet ut i tid. Usikkerheten er fortsatt stor, spesielt i Europa, og de underliggende problemene er ikke løst. Men situasjonen i norsk økonomi er god, og totalt sett er bildet omtrent slik vi ventet, sa Qvigstad.

Tidligst ved årsskiftet ser Norges Bank for seg at styringsrenta kan begynne å klatre, i verste fall skjer det ikke før til sommeren, ut fra dagens prognoser.

– I juni anslo vi at styringsrenten ville bli holdt på dagens nivå fram mot årsskiftet. Ny informasjon gir ikke grunnlag for å endre denne vurderingen, sa han.

Raskere gjeldsvekst

Qvigstad bekreftet at sentralbanken er bekymret over den høye gjelda i norske husholdninger, først og fremst drevet av relativt raskt stigende boligpriser. Gjeldsgraden vokser raskere enn inntekten, og problemet ser ut til å forsterkes, påpekte han.

Gjeldsveksten til husholdninger og bedrifter er på 7 prosent, og boligprisene stiger tilsvarende, men brutto nasjonalprodukt vokser normalt med bare 5 prosent årlig, påpekte han.

– Man kan spørre om kredittnivået er for høyt, og svaret på det er ja. For mange grupper er gjelden veldig høy i forhold til inntekten. Det bygges i dag rundt 20.000 boliger årlig, mens økningen i antall husholdninger er på 30.000. I tillegg kommer en sentraliseringseffekt. Det bygges rett og slett for få boliger, sa han.

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) mener renta etter hvert vil bli satt opp mot mer normale nivåer igjen og ber husholdningene ta høyde for dette når de vurderer låneopptak til kjøp av hus og bil.

– Også bankene har et ansvar her, sier finansministeren.

Som ventet

Johnsen tar rentebeslutningen til etterretning og sier at den var ventet i markedet.

– Usikkerheten om utviklingen i euroområdet er stor. Det er utsikter til lav vekst, og arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå. Samtidig sliter flere land med store budsjettunderskudd og høy statsgjeld, og må stramme inn budsjettpolitikken de neste årene. Det forventes at styringsrentene hos våre handelspartnere vil bli holdt lave en god stund framover, sier finansministeren.

Norges Banks beslutning kom ikke overraskende på analytikerne, som på forhånd spådde at styringsrenta ville bli holdt i ro.

– Renta vil trolig holde seg lav i flere år. Vi må regne med at det tar tid å få opp den økonomiske veksten, både i eurosonen og i resten av verden, sa sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 tidligere denne uken.

Den europeiske sentralbanken (ESB) satte i sommer ned sin styringsrenta til 0,75 prosent, halvparten av den norske.