Disse fjerdeklassingene gleder seg til å gå på skolen hver dag de står opp, og flere av dem har matte som favorittfag. Det har vist seg å være et godt utgangspunkt for læring. F.v.: Julian Heiervang Havran (9), Felix Flage Bratsberg (9), Sara Hernæs Brandsbø (9 ½) og Inga Noor Haugen Ekstrøm (9 ½).

Bedre - men langt fra best

Norske elever på 4. trinn er verdensmestere i framgang, ifølge kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV).

«Look to Norway!» var budskapet kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) kunne ta med seg til sine europeiske kolleger på Oslo-besøk etter gårsdagens pressekonferanse der hun slo fast at norske elever blir bedre og bedre både i matte, naturfag og lesing.

- Alle negative trender er snudd. Norske elever på 4. trinn er verdensmestere i framgang. Lærere og rektorer vet at det vi gjør virker, sier en tydelig stolt og lettet skoleminister.

 

Etterlyser mer variasjon

* På sporet: Norske elver presterer bedre i matte og naturfag både på 4. og 8. trinn sammenlignet med foregående år. Fra 2003 til 2011 har 9-åringene forbedret regneferdighetene sine tilsvarende et helt skoleår.

* Her kan du sjekke resultatene selv.

* Finsk tilbakegang: Norske elever på 8. trinn skårer nå nesten like godt i matematikk som jevnaldrende elever i Finland, som har hatt en betydelig tilbakegang fra 1999 til 2011.

* Akilleshæl: Samtidig er tallforståelsen på 4. trinn og algebra på ungdomstrinnet kriseområder i mattefaget hos de norske elevene.

* Vi er heller ikke tilbake på 1995-nivå når det gjelder høyt presterende elever, som knapt utgjør en målbar gruppe.

- Finnenes tilbakegang i matematikk viser at vi ikke skal blinke ut ett ideal å kopiere. Vi må lære av flere land. Edens hage finnes ikke i Finland, fastslår Liv Sissel Grønmo, prosjektleder for den norske TIMSS-undersøkelsen.

Hun mener Norge må rette blikket mot Asia og Japan som skårer topp internasjonalt.

- Variasjon er nøkkelordet i disse landene. Elevene trener ferdigheter, har gode faglige diskusjoner i klasserommet og jobber individuelt. I Norge gjør vi nesten bare det siste. Ensidigheten er et stort problem for oss, sier Grønmo.

Men slik er det ikke alle steder.

 

Økt læringstrykk

Multiplikasjon, divisjon, subtraksjon og addisjon, messer fjerdeklassingene Julian Heiervang Havran (9), Felix Flage Bratsberg (9), Inga Noor Haugen Ekstrøm (9 ½) og Sara Hernæs Brandsbø (9 ½) i kor.

De går på Grünerløkka skole i Oslo, og er over middels glad i matematikk. På en skala fra en til ti, synes elevene matte scorer «ni og trekvart». Forklaringen er variasjon. Her er det stasjonsundervisning, oppgaver på data, yatzy, «grubliser» og matematiske nøtter elevene må fundere på for å løse. I tillegg synger og danser de gangetabellen.

- Det er lettere å huske når man synger det, forklarer elevene.

Selv om det ligger over fjerdeklassenivå, kan flere av dem allerede gange og dele med hale.

- Foreldrene mine pleier å teste meg hjemme og gir meg nye oppgaver, forteller Julian.

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Dag Thomas Gisholt, forklarer Norges framgang slik:

- Dette har vært en snuoperasjon siden det store PISA-sjokket i 2001. Fokus er dreid fra hva elevene skal gjøre, til hva de skal lære, sier Gisholt.

 

Gutta tar opp jakten

Men det er ikke bare i matte Norge er på sporet:

* Jevngode: Norske 10-åringer leser nå like godt som elever i Sverige og Danmark. En av ti elever er «superlesere».

* Sosial utjevning: På ti år er forskjellen mellom sterke og svake lesere i norsk skole kraftig redusert, og er nå blant de laveste av 48 land. I 2001 lå 12 prosent av elevene på 4. trinn under kritisk grense i lesing. Andelen er nå redusert til fem prosent.

* Tar innpå: Kjønnsforskjellene i lesing er i ferd med å utviskes. Fra 2006 til 2011 har guttene redusert jentenes forsprang i lesing fra 21 til 14 poeng. Det er guttenes leseferdigheter som øker mest.

 

Sterk sammenheng

Prosjektleder for PIRLS Norge, Ragnar Gees Solheim, bekrefter at forbedringene i leseferdighetene hos de norske elevene har stor innvirkning på prestasjonene i andre fag. Han viser til nye funn som skal publiseres i en internasjonal rapport høsten 2013.

- Vi har allerede sett på de norske dataene som viser en klare sammenheng mellom elevenes leseferdigheter og elevresultatene i matte og naturfag. Forstår du ikke fagtekst og oppgavetekst, uteblir også resultatene, sier han.

- Er norsk skole friskmeldt, eller har vi bare slått ned feberen?

- Norsk skole er friskmeldt i den forstand at vi har all grunn til å tro at hvis vi fortsetter det arbeidet vi har startet, med noen små justeringer for de flinkeste elevene, kan vi forbedre oss ytterligere. Vi har ikke bare fått færre av de aller svakeste elevene, Vi har også fått flere i et høyt mellomsjikt, sier Gees Solheim.

- Norske elever har fortsatt ikke de matteferdighetene de trenger til viktige studier som for eksempel ingeniørutdanningen, understreker Liv Sissel Grønmo ved Universitetet i Oslo.

samfunn@dagsavisen.no