Barnetrygden økes – SV mener pengene forsvinner for de aller fattigste familiene

Sist uke økte barnetrygden med 300 kr i måneden for barn under 6 år, noe barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) var svært fornøyd med. Tall  fra 2018 viste at nesten 111.000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Det var en økning på 0,7 poeng fra 2017.

– 3.600 kroner ekstra i året kommer til å gjøre hverdagen romsligere for de barnefamiliene som trenger det mest, sa han til NTB.

Krf fikk økt barnetrygden i 2019 for første gang på 23 år – med 84 kr i måneden. Ropstad kalte barnetrygden den enkeltstønaden som trolig betyr mest for å sørge for at færre barn vokser opp i lavinntektsfamilier.

– Jeg håper denne økningen kan bidra til å gi noen av disse barna bedre muligheter, sa han.

Trekkes fra

Krf har i likhet med SV lenge kjempet for at barnetrygden ikke skal regnes som familiens inntekt, når kommunene skal regne ut hvor mye sosialhjelp de har krav på.

Det fikk de ikke gjennomslag for i regjeringsplattformen, men de fikk gjennomslag for at økningen skal komme familiene som er avhengige av sosialhjelp til gode.

Dette gjøres ved at de veiledende satsene for stønad til livsopphold økes tilsvarende. Men kommunene har fortsatt handlefrihet til å bestemme hvor mye familiene skal få i sosialhjelp, og trenger ikke følge de veiledende satsene.

Sosialhjelp er, til forskjell fra andre stønader som dagpenger og sykepenger, behovsprøvd ut i fra husholdningen – ikke individets – behov. Det vil si at husholdningens samlede økonomiske situasjon, inkludert alle inntekter, stønader, materielle verdier og oppsparte midler, tas i betraktning før rett til sosialhjelp utløses. Derfor trekkes barnetrygd fra beløpet som utbetales som sosialhjelp.

Les også: Kemal og familien må flytte fra leiligheten sin (+) 

SV-leder Audun Lysbakken er oppgitt over at det ikke har kommet på plass en nasjonal lovgivning som forhindrer kommuner fra å inntektsberegne barnetrygden. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

– Absurd ordning 

SV-leder Audun Lysbakken er ikke imponert, og mener fremstillingen av økningen er «villedende markedsføring». Lysbakken frykter at de veiledende satsene ikke vil bli tatt hensyn til.

Ifølge tall fra SSB fra 2019 avkorter nesten 80 prosent av norske kommuner barnetrygden. I 2017 ble 21.500 barn forsørget av en sosialhjelpsmottaker som lever av sosialhjelp alene. 14 000 av disse bodde i en kommune der barnetrygden inngår som en del av mottakers inntekt.

– Det er flott at barnetrygden øker, men når Ropstad presenterer dette som et viktig tiltak mot fattigdom, så glemmer han å fortelle at mange av de aller fattigste familiene ikke vil få noen glede av disse pengene. Når barnetrygden inntektsføres i søknaden om sosialhjelp, avkortes pengene slik at økningen ikke kommer frem til dem som trenger det mest, det hjelper ikke at de veiledende satsene økes. Det er en helt absurd ordning. Mens familier med god råd får bra trygd, får en god del av dem som trenger det aller mest, minst.

Lysbakken sier han anerkjenner Ropstad sitt engasjement for å få økt barnetrygden.

– Nettopp derfor undrer jeg over hvorfor han ikke har fått gjort noe for familiene som får barnetrygden sin avkortet, sier han.

Les også: Lysbakken: – Velferdsstaten er i ferd med å rakne

Mange havner utenfor

Professor i sosialpolitikk ved Oslomet, Kjetil van der Wel, forklarer at reglene for hvor mye familiene får er så strenge fordi sosialhjelp er ment å være en minsteytelse som skal gi bistand til personer og familier i et midlertidig knipetak.

– Ytelsen holdes lav fordi man ønsker å motivere stønadsmottakerne til å komme i jobb – det skal lønne seg å jobbe, sier han.

Han peker på at problemet oppstår fordi sosialhjelpen ofte blir en arbeidsledighetstrygd for dem som ikke har andre rettigheter.

– Mange av dem blir langtidsmottakere av sosialhjelp fordi de er utestengt fra arbeidsmarkedet på grunn av helseproblemer, manglende kvalifikasjoner eller diskriminering. For disse familiene og husholdningene er risikoen stor for at barn vokser opp i fattigdom.

I 2019 mottok forsørgere i snitt sosialhjelp i 5-6 måneder. Kjetil van der Wel peker på at mange av disse ofte havner tilbake på sosialhjelp, og at situasjonen derfor blir permanent over flere år, selv om de har arbeid eller mister sosialhjelpen i kortere perioder.

Han mener at når kommunene vegrer seg for å holde barnetrygden utenfor beregningen, må det forstås delvis som en frykt for at mer trygd vil hindre folk fra å komme i arbeid, og delvis som en vegring mot økte kommunale utgifter.

– Problemet er selvsagt at det statlige virkemidlet økt barnetrygd mot barnefattigdom blir virkningsløst om barnetrygden regnes inn i sosialhjelpen, og bidrar bare til å subsidiere kommunale budsjetter.

Han mener at å lovfeste at barnetrygden skal holdes utenfor vil kunne løse dette problemet, men fordi kommunene og saksbehandlerne har stor frihet i utmålingen av sosialhjelpen, er det ingen garanti for at det ikke vil skje tilpasninger likevel.

– Om vi skal få bukt med barnefattigdommen må arbeidslivet bli mer inkluderende, og familier tilbys tilstrekkelige og forutsigbare ytelser, sier van der Wel.

Les også: Dilemmaer i barnefamiliepolitikken

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad er ikke fornøyd med at barnetrygden trekkes fra som en del av foreldrenes inntekter, men håper ny diskusjon i Stortinget kan danne flertall. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix.

Har troen på kommunepolitikerne 

Kjell Ingolf Ropstad er fornøyd med at de har fått økt barnetrygden, og de veiledende satsene tilsvarende.

– Vi ønsker også som Audun Lysbakken og SV at barnetrygden skal holdes utenfor, men det fikk vi ikke gjennomslag for. Men vi er stolt over økningen vi har fått gjennomslag for, og at satsene skal økes tilsvarende. Det er lovbestemt at kommunene har handlingsfrihet, så jeg kan ikke garantere at de følger de veiledende satsene.

Men han håper de fleste kommuner vil følge dem. Han oppfordrer også kommunepolitikere til å kjempe for at barnetrygden skal holdes utenom beregningen av sosialhjelp. I 2019 gjorde rundt 20 prosent av norske kommuner dette.

– Er du fornøyd med at barnetrygden trekkes fra som inntekt for familier som mottar sosialhjelp?

– Nei. Mitt primære utgangspunkt er at den skal holdes utenfor. Men vi fikk gjennomslag for økning av barnetrygden, og at den skal komme familiene som mottar sosialhjelp til gode, og det er veldig positivt.

– Lysbakken kaller dagens ordning for absurd. Er du enig i den beskrivelsen?

– Dette er barn som har behov for mye støtte fra foreldrene sine, og barnetrygden er laget for at foreldrene skal kunne gi barna det de trenger. I flere kommuner der Krf sitter i kommunestyret, som i Arendal der vi har varaordfører, har vi jobbet for å kunne gi barna flere tillegg, som kan kompensere for at barnetrygden regnes som inntekt. Men barnetrygden skal gå til ungene, så derfor mener jeg at logikken burde være at barnetrygden ikke burde regnes som en del av foreldrenes inntekter.

– Vil dere fortsette å øke den?

– Ja, det vedtok vi i regjeringsplattformen, og det vil være en prioritert sak. Jeg vil legge til at fritidskortet for barn mellom 6 og 18 år som vi også fikk gjennomslag for er et veldig viktig tiltak for å gi disse barna muligheten til økt deltakelse, aktivisering og inkludering.

Les også: Lillan ga fra seg barna for å få sosialhjelp: – Det er helt forferdelig

Håper på ny diskusjon

– Dere har i likhet med SV kommet med forslag om nasjonal lovgivning som sikrer at barnetrygden ikke skal regnes som inntekt. Kommer dere til å støtte dette forslaget i Stortinget hvis det blir foreslått igjen?

– Vi fikk ikke gjennomslag for det i regjeringsplattformen, men vi vil selvfølgelig behandle et nytt forslag i Stortinget seriøst.

– Men betyr ikke det at dere må stemme likt som i regjeringsplattformen?

– Sannsynligvis blir det utfallet, men det kan skje mye i Stortinget. Selv om regjeringsplattformen har avklart at vi ikke skal gjøre det nå, kan en ny diskusjon i Stortinget danne nytt flertall. Det kan bli interessant å se. Vi håper jo at flest mulig vil jobbe for tiltak for barn som vokser opp i fattige familier.

Ropstad ser frem til at den nye samarbeidsstrategien for barn og ungdom i lavinntektsfamilier skal legges frem i høst.

– Det er mange tiltak i strategien som retter seg mot lavinntektsfamilier, som jeg gleder meg til å snakke mye om når den legges fram i oktober.

Han retter også det samme spørsmålet tilbake til SV og Lysbakken.

– SV hadde muligheten til å øke barnetrygden og vedta at den skal holdes utenfor inntektsregnskapet til foreldrene da de var i regjering. Hvorfor gjorde de ikke det da?

Les også: «Kari» skulle ønske hun levde et normalt liv. Stadig flere ender opp som henne. (+) 

Kjemper for nasjonal lovgiving

På spørsmål fra Ropstad svarer Lysbakken:

– Da SV satt i regjering ble det ført en kraftfull politikk mot fattigdom, samtidig er det riktig at vi ikke fikk med oss de andre partiene på å øke barnetrygd. Det er derfor bra at barnetrygden nå øker, men det betyr ikke at man kan hvile på laurbærene, vi må få tette hullene slik at de fattigste barna kan nyte godt av barnetrygden.

Lysbakken er klar på at det viktigste av alt vil bli å få på plass en nasjonal lovgivning som sikrer at kommuner ikke kan spare penger på å føre opp barnetrygd som inntekt når de skal gi sosialhjelp. Det har de tidligere foreslått for Stortinget.

– Mange kommuner har lite penger og kunne trengt mer støtte, men å spare inn på de aller fattigste er ikke måten å gjøre det på, sier Lysbakken.

– Men burde ikke kritikken rettes mot flere enn Ropstad i regjering? 

– For å være helt ærlig så har jeg ikke så stor tro på at Høyre kommer til å prioritere dette, så den utfordringen må gå til han.