Barneombudet bekymret over forhold i barnevernet, ifølge rapport

Barneombudet har sett flere svært kritikkverdige forhold i barnevernet og ved institusjoner, ifølge en ny rapport. – Dette gjør oss sterkt bekymret.

Av Isabel Bech

I mange saker som Barneombudet har sett på i rapporten, har ungdommene liten tillit til og kontakt med barnevernstjenesten.

– I flere tilfeller blir ikke alvorlige rapporter fra institusjonen og bekymringsmeldinger fulgt opp, slås det fast.

I rapporten «De tror vi er shitkids» har Barneombudet snakket med 39 ungdommer som bor eller har bodd på institusjon, gått gjennom 77 barnevernssaker og besøkt 17 institusjonsavdelinger.

Sterkt bekymret

– I flere saker har vi også sett svært kritikkverdige forhold, både fra barnevernstjenestens og institusjonenes side. Dette gjør oss sterkt bekymret, slås det fast.

Selv om flere av de besøkte institusjonene fremstår som trygge hjem, er det likevel store rom for forbedringer, påpekes det.

– Rapporten viser at barnevernstjenesten ikke alltid gjør gode nok vurderinger av barnets behov for omsorg og behandling. Dette fører til alvorlige følgefeil for en rekke barn som kan få store konsekvenser for deres liv, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ren oppbevaring

Blant annet pekes det på stor variasjon i hvordan den kommunale barnevernstjenesten følger opp ungdommene som bor på institusjon.

Ved mange institusjoner er det vanskelig å få tak i hva det miljøterapeutiske arbeidet består i, slås det fast i rapporten.

– I ytterste konsekvens virker en del steder som ren oppbevaring.

Ombudet ber om at det øremerkes midler i statsbudsjettet til flere stillinger i de kommunale barnevernstjenestene, og at det fremmes forslag om en bemanningsnorm.

Krav til Ropstad

Engh etterlyser tiltak fra barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og ber blant annet om at det settes tydelige krav til det faglige arbeidet.

Det finnes i dag ikke retningslinjer for faglig arbeid på institusjonene.

– Barnevernstjenesten må gjøre grundige analyser og gi god og riktig informasjon til fremtidige omsorgspersoner. Barnets egen mening må være en viktig del av analysene. Myndighetene må sikre dette gjennom krav i lovverket, økt kompetanse og nok ressurser, sier Engh.

Om lag 1.100 barn og unge bodde i norske barnevernsinstitusjoner ved utgangen av 2018.

Kompetansekrav

Rapporten belyser sentrale utfordringer på institusjonsområdet, mener Ropstad.

– Jeg er enig med barneombudet i at økt kompetanse er helt nødvendig, sa barne- og familieministeren under rapportlanseringen på Kulturhuset i Oslo fredag morgen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utredet et krav til kompetanse i både kommunalt og statlig barnevern.

En stor del av de ansatte i kommunalt barnevern bør ha barnefaglig mastergrad, og ansatte i barnevernsinstitusjoner bør som hovedregel ha barnefaglig bachelorgrad, heter det i forslaget, som skal ut på høring i løpet av våren.

– Vårt hovedgrep på utfordringen fra barneombudet er å bistå kommunene med kompetanse, sier direktør Mari Trommald i Bufdir.

Vil lovfeste kartlegging

Ropstad sier at departementet vurderer innspillet, men vedgår også at han mener dette er riktig vei å gå.

I tillegg er det satt i gang et arbeid med å utrede et forslag om å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å be om kartlegging av barnets helse og en korresponderende plikt fra helsetjenesten til å tilby den kartleggingen, avslører Ropstad.

– Vi snakker fortsatt ikke godt nok, lenge nok og grundig nok med barn. Barnevernet må bli bedre på å lytte til og dokumentere barnas egne synspunkter, sier Ropstad.