Barnehagefestbrems

Som Dagsavisen skrev mandag avdekker en ny rapport hvordan private barnehager tar ut millioner i utbytte, samtidig som de lever på tilskudd fra det offentlige.

- Dette er en rapport vi har bestilt, og den kommer som bestilt, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til Dagsavisen og legger til at den gir gode argumenter for et lovforslag departementet har hatt ute på høring.

Rapporten viser at private barnehager i 2010 kunne ta ut mellom 600 og 700 millioner kroner i utbytte, samtidig som de har mottatt milliarder i offentlige tilskudd. Opp mot 65 millioner av dette er skjult utbytte.

Kvalitetsbarnehager

Rapporten kommer samtidig som departementet har hatt ute på høring forslag til nye regler for bruk av tilskudd og foreldrebetaling. Etter planen skal nye regler være på plass fra og med inngangen til 2013. Ifølge Halvorsen skal reglene stanse utbyttefesten.

- Foreldrebetaling og offentlige bevilgninger skal gå til gode kvalitetsbarnehager, sier Halvorsen og viser til en rekke tiltak i lovforslaget. Det innføres plikt til revisorattest for alle barnehager bortsett fra de minste. Husleie og andre kjøp og salg til barnehagen skal følge markedsverdi. Kommunene skal ha kunne holde, eller trekke tilbake tilskudd. Personalkostnader per heltidsplass skal ikke være vesentlig lavere i private barnehager enn i kommunale.

- 80 prosent av en kostnadene i en barnehage er lønns- og personalkostnader. Ved å si personalkostnader per heltidsplass tar man både lønn og pensjon, og antall ansatte, sier Halvorsen.

Høy husleie

Det uttalte målet er å hindre at foreldrebetaling og offentlige midler som skal gå til barnehagedrift ender i lommene til eierne bak kommersielle aktører som for alvor har rykket inn på barnehagemarkedet.

- Denne rapporten viser blant annet at privat selskaper tar ut utbytte gjennom internprising. Vi vet at noen har tatt en altfor høy husleie, det vil med det nye lovverket ikke lenger bli lov, sier Halvorsen med henvisning til en selskapsstruktur der en og samme person eller konsern kan eie både barnehage og lokaler, men at dette er delt inn i separate selskaper. Ved å skru opp husleien kan utbytte skjules som utgifter.

- Jeg mener de private barnehagene selv er tjent med at det ikke kommer eksempler på husleier som ligger over markedsleie eller store utbytter, fordi vi trenger å ha bred oppslutning i befolkningen om å holde et høyt nivå på de offentlige tilskuddene til barnehagene, sier Halvorsen.

«En god balanse»

Opprinnelig ville Halvorsen og Kunnskapsdepartementet stanse alt utbytte fra private barnehager som lever på offentlige midler. Men forslaget ble trukket tilbake. I motsetning til private skoler skal private barnehager kunne ta ut utbytte. På spørsmål om hvorfor de snudde, og hvorfor de ikke gjør det samme som for privatskoler, svarer Halvorsen at hun mottok «noen relevante innvendinger».

- I barnehagesektoren er halvparten av barnehagene private, i skolesektoren er det to prosent. En del av de som har bygd opp de private barnehagene har gjort det med betydelig egeninnsats, med arbeidstid som de for eksempel ikke har tatt betalt for. Noen har skutt inn egne penger også. Det har vært rimelig å gi dem noe igjen for den egeninnsatsen de har investert, sier Halvorsen.

Forslaget til regler har blitt kritisert av blant andre Fagforbundet, som mener det ikke vil stanse utbyttefesten. I tillegg til at en fortsatt skal kunne ta ut utbytte vises det til at Halvorsen ikke vil regulere selskapsstrukturer som gjør skjult utbytte mulig.

- Barnehagesektoren er helt spesiell, fordi det er et offentlig tilbud hvor halvparten av barnehagene er private og vi er helt avhengige av dem, og fordi det er så stor bredde mellom private barnehager. Det er alt fra enkeltmannsforetak til konserner, sier Halvorsen.