Det er seks mannlige rollemodeller i Vøyensvingen barnehage. (fra v.) Jan Rune Strømland, Mia på armen til Peter Monsen, under sitter Emil Stokke, med Kristian på fanget. Juan Victor Mendez Cabrera sitter med Noor på fanget, Ved siden av sitter Tarjei Bruset Turøy og Håvard Gjerde står til høyre. Under dem sitter (fra v.) Sigrid, Rania og Aurora. FOTO: MIMSY MØLLER

Barnehage mot normalt

Menn utgjør under hver tiende av de ansatte i barnehagene. I Vøyensvingen barnehage er de én av tre.

«Hei, Håvard, hvor skal du?», «hvem er de?».

Håvard Gjerde, en av seks ansatte menn i Vøyensvingen barnehage, følger Dagsavisen gjennom barnehagen med nysgjerrige barn i hælene.

Fremdeles er han ansatt i det som er et typisk kvinneyrke. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at menn utgjorde kun 8,7 prosent av de ansatte i basisvirksomhet i barnehagene i 2013. Det vil si styrere, pedagogiske ledere og assistenter.

– For meg var det et naturlig valg. Jobben er spennende og meningsfylt. Ingen dager er like, forteller Gjerde.

Han har jobbet i Vøyensvingen barnehage i 12 år, og kan ikke tenke seg en annen jobb. Nå videreutdanner han seg som barnehagelærer sammen med kollega Jan Rune Stømland.

– Jeg mener at menn kan være vel så gode omsorgsgivere som kvinner. Det handler mer om individ enn kjønn, sier Gjerde.

Person framfor kjønn

Selv om egnethet trekkes fram som det viktigste, mener de to at det kan være en styrke for barnehager å ha en jevnere kjønnsfordeling.

– Det er både bra for arbeidsmiljøet og byggingen av barnas kjønnsidentitet, sier Strømland.

Fagleder i barnehagen, Kjersti Lerdalen, er enig med sine to mannlige kollegaer.

– Det er fint for miljøet i barnehagen at det er et mangfold, men jeg ansetter ikke menn i kraft av deres kjønn, sier faglederen.

Hun forteller at lyst og engasjement er det viktigste for henne når hun ansetter folk, uavhengig av kjønn.

Godt omdømme

Utviklingen i retning mange menn i Vøyensvingen barnehage, har kommet gradvis.

– De mennene som jobber her, har i hovedsak rekruttert hverandre, forteller Lerdalen.

Barnehagen har et godt sosialt og faglig miljø. Det har ført til at de mannlige ansatte, på lik linje med de kvinnelige, har anbefalt barnehagen som arbeidsplass til andre. Samtidig tror Lerdalen at menn gjerne søker seg til barnehager der det allerede jobber menn.

– Jeg hadde sannsynligvis nølt om jeg hadde kommet til en arbeidsplass med kun menn, slik tror jeg det også er for dem, sier Lerdalen.

Lovet et mannsløft

I 2008 lovet den rødgrønne regjeringen at 20 prosent av alle ansatte i barnehagen skulle være menn innen 2010. Den økningen skjedde aldri.

Emil Stokke er utdannet sosialpedagog og er i Vøyensvingen barnehage tre ganger i uka.

– Andre sosialfaglige instanser, som for eksempel rusomsorg og skole, har helt andre budsjetter og rammevilkår enn barnehager. Når politikerne vil gjøre et løft i barnehagene, får vi flere skjemaer som skal fylles ut, i stedet for midler, forteller Stokke.

– Jeg har selv hørt politikere kalle jobb i barnehage for et lavstatusyrke. Det trekker ikke til seg flere ansatte med høyere kompetanse, legger Gjerde til.

De tre mannlige kollegaene mener at politikerne heller bør satse på at å videreutdanne de som ønsker å jobbe i barnehage, enn å fokusere så mye på å få flere menn i barnehager.

– Det må satses mer på kursing og videreutdanning av dem som allerede er ansatt, sier Stokke.