Barn som trenger ekstra oppfølging settes på vent fordi tida til barnehagelærene ikke strekker til, ifølge Utdanningsforbundet.

– Barn som skal følges opp tett, settes isteden på vent

Politikerne pøser på med oppgaver til barnehagelærerne. Men følger ikke opp med ressurser til å gjøre jobben de settes til, hevder Utdanningsforbundet.

 

Tettere og mykere barnehagestart, bedre språkarbeid både for de minste og for minoritetsbarna og forebygging og bekjempelse av mobbing. Det mangler ikke på ambisjoner i den nye rammeplanen for barnehagen som fyller et halvt år i disse dager.

Det er bare ett problem: Barnehagelærerne opplever at de mangler tid til å sette den ut i live.

Ifølge Utdanningsforbundet inneholder planen hele 270 pålegg i form av «skal-formuleringer», mot 149 i den gamle.

Kravene er ikke til å misforstå:

* Pedagogisk leder har ansvar for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet i tråd med godt faglig skjønn.

* Den pedagogiske lederen skal veilede barnehageansatte slik at barnehageloven og rammeplanen oppfylles.

* Pedagogisk leder skal lede arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppa.

Dramatisk endring

– I praksis innebærer dette en betydelig utvidelse av barnehagelærerens ansvar og plikter. Det er minst 100 nye forhold barnehagen er pålagt. Likevel er barnehagelærerens tid til å løse oppgavene uendret, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

I tillegg til en dramatisk endring av barnehagens rolle og innhold, mener lærerlederen selve barnegruppa har vært gjennom minst like store omveltninger.

I 2016 gikk 82 prosent av 1–2 åringene i barnehage. I 1980 utgjorde de under sju prosent.

I samme periode er andelen barn med minoritetsbakgrunn mer enn tidoblet, og lå i 2016 på drøyt 16 prosent. Størst økning var det for barn under tre år.

Også andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har økt. Bare i 2016 ble det gjort 8.290 slike vedtak, ifølge Utdanningsdirektoratets statistikk.

For ett år siden måtte barnehagelærerne krangle seg til at det er de og ikke barnehageeier som skal bestemme hvordan man skal jobbe i barnehagen og hvilke pedagogiske verktøy som skal brukes. Nå krangler de om å få tid til å gjøre jobben sin.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Virkelighetsfjernt

For noen uker siden brøt lærernes fagforbund forhandlingene om ny arbeidstidsavtale for barnehageansatte med KS. Årsaken var todelt: For det første at KS ikke ville utvide tida barnehagelærerne har til planlegging, for- og etterarbeid som sikrer pedagogisk tilrettelegging og oppfølging av det enkelte barn. For det andre at de ikke ville skjerme disse timene fra å bli brukt til å dekke opp for behov ute i avdelingene.

Ifølge dagens avtale, som stammer fra 70-tallet, er det satt av fire timer ukentlig til alt barnehagelæreren skal gjøre utenom å være sammen med barna. Katastrofalt lite, ifølge lærerlederen.

– Tiden barnehagelærerne har til planlegging har stått bom stille i 40 år, mens barnehagens oppdrag og barnegruppa er dramatisk endret, sier Steffen Handal.

– Du skal sitte ganske langt unna barnehagen for å tro at banehagelærene skal kunne følge opp hvert enkelt barn like godt som før. Det er nesten ikke til å tro at pedagogisk planleggingstid er den samme i dag som da Anders Langes parti ble til Frp, legger han til.

Handal viser til at Stortinget med den nye rammeplanen har vedtatt høye ambisjoner for barnehagen, samtidig som foreldrene har store forventninger til at deres barn skal følges opp.

– Hvis barnehagelærerne skal ha noen som helst mulighet til å levere etter forventningene, må de har tid til planlegging og oppfølging av hver enkelt.

– I dag er det det motsatte som skjer. Våre barnehagelærere sier de får mindre tid. Barn som skal følges opp tett, settes isteden på vent. At arbeidsgiversiden ikke får med seg dette, fremstår ganske virkelighetsfjernt, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

Ni av ti

I en medlemsundersøkelse Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet, svarer ni av ti styrere i kommunale barnehager at den nye rammeplanen forsterker behovet for avsatt planleggingstid.

– Frykter du at det er laget en god rammeplan som det ikke gis rom for å sette ut i live?

– Svaret på det er ja. Ambisjonene er klare. Kravene er klare. Hvis ikke vi settes i stand til å gjøre jobben kan rammeplanen ende som en ren papirplan, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

 

– Det er opp til styrer å prioritere

– Tiden er ikke inne for å øke barnehagelærernes tid til planlegging.

Det sier Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør for utdanning i KS, kommunesektorens organisasjon.

– Det lå ikke inne i mandatet til KS å forhandle fram økte kostnader for kommunene. Hvis barnehagelærerne skal få mer tid til planlegging gjennom en sentral avtale, vil det enten måtte spise av tida de har med barna, eller så må antall ansatte i barnehagene økes.

– Tatt i betraktning at det allerede er bestemt at andelen pedagoger skal økes fra 36 til 44 prosent, er ikke tida inne for å øke fastsatt tid til planlegging akkurat nå, mener Barlindhaug, som likevel erkjenner at ambisjonene i den nye rammeplanen kan kreve mer tid til planlegging.

Ser behovet

– Vi ser at dette kan være nødvendig, men dette er det opp til styrer i barnehagen å vurdere og prioritere, påpeker han.

Barlindhaug fremholder at kommunene jobber godt i tråd med den nye rammeplanen, og at flere har innført 50 prosent pedagogandel etter lokale satsinger.

– Jeg har enda til gode å møte en lokalpolitiker som ikke er opptatt av skole og barnehage, og mener at det er viktig.

– Samtidig er det et tydelig signal fra kommunene at det blir stadig tøffere å prioritere mellom gode formål. Inntektene strekker rett og slett ikke til, sier han.

– Har stortingspolitikerne vedtatt barnehagens ambisiøse rammeplan uten å gi kommunene forutsetning for å innfri?

– Jeg tenker at man på Stortinget delvis mangler en forståelse av realiteten ved de økonomiske rammene som settes, opp mot de behovene kommunene stadig må håndtere, sier avdelingsdirektør Barlindhaug.

Sier nei

Han støtter ikke kravet om en nasjonal bemanningsnorm for barnehagene:

– Vi er ikke uenige i målsettingen om 50 prosent pedagoger, men mener dette bør besluttes lokalt. Alle nasjonale normer spiser av lokal handlefrihet, sier Erling Lien Barlindhaug i KS.

 

Ny rammeplan

* Skal styrke språkarbeidet, bekjempe mobbing, gi god tilvenning og bruke mangfold som ressurs.

* Fra 2018 skal regjeringen bruke 424 millioner kroner i løpet av det første året på å heve andelen barnehagelærere fra 38 til 43 prosent.

* Norge har tidligere fått kritikk for verken å ha 50 prosent pedagoger eller 80 prosent ansatte med barnefaglig kompetanse som det eneste av 25 OECD-land.