Innenriks

Banner når det er nødvendig

2017 blir et historisk år for storforbrukeren av banner Natur og Ungdom, og den gjeldstyngede lederen.

Bilde 1 av 4

Ikke bare fyller Natur og ungdom 50 år, for første gang skal miljøorganisasjonen også møte i retten som den anklagende part.

– I løpet av januar eller februar regner vi med å få datoen for rettssaken mot den norske staten, forteller leder Ingrid Skjoldvær.

Bakgrunnen er søksmålet Natur og Ungdom sammen med Greenpeace har fremmet mot staten for lovstridig oljeboring i Arktis, i og med 23. konsesjonsrunde og regjeringens tildeling av boretillatelser i nye områder av Barentshavet.

– Dette blir første gang grunnlovens miljøparagraf i sin nåværende form blir prøvd for retten, påpeker Skjoldvær.

24.000 kroner i bot

Første gang i retten blir det likevel ikke for Skjoldvær. Så sent som i desember var hun der. Det endte dårlig.

– Jeg fikk en bot på 24.000 kroner for aksjonene mot det planlagte sjødeponiet for gruveavfall i Førdefjorden, forteller Skjoldvær.

Under aksjonene på Engebøfjellet i februar i fjor, stoppet aksjonister gruveselskapet Nordic Minings prøveboringer flere timer daglig i tre uker. Til sammen 86 personer ble arrestert og fjernet av politiet.

– Jeg skal klare å betale den boten ved å betale litt etter litt. 48 dager i fengsel blir et for drøyt alternativ. Mye kan gjøres for miljøet og klimaet i løpet av en sånn periode, sier Skjoldvær.

Også en rekke andre aksjonister fikk bøter fra 10.000 til 24.000 kroner. Det betyr likevel ikke at Natur og Ungdom har tenkt å holde kjeft om gruveavfall i norske fjorder fra nå av.

– Vi kommer ikke til å gi opp kampen mot gruveavfall, verken når det gjelder Førdefjorden eller Repparfjorden, forsikrer Skjoldvær.

– Over 2.000 personer har sagt seg villige til å delta i nye aksjoner.

Den tredje kampsaken hun nevner i jubileumsåret er et fortsatt oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

– Vi har vunnet den saken fem ganger før og skal gjøre det igjen, forsikrer Skjoldvær.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Banner når andre tier

Et sentral virkemiddel for Natur og Ungdom, det være seg gruveavfall, oljeleting eller andre lignende saker, er aksjoner. Siden oppstarten for 50 år siden er det det blitt gjennomført tusenvis, både sentralt og i regi av lokallagene som finnes i alle landets fylker, anslår Skjoldvær.

– Vi har perfeksjonert bruken av bannere og slagord, samtidig som vi gjør det nødvendige grunnarbeidet blant annet ved å skrive høringssvar og ha møter med politikere, sier hun.

Banner i kirken er snart det eneste som mangler i Natur og Ungdoms omfattende protester mot nåværende og framtidige miljøødeleggelser. Både Stortinget, Fremskrittspartiets lokaler, Venstres Hus, flytårnet på Rygge, en rekke departementer og andre mer eller mindre offentlige bygninger er blitt dekket med bannere som tydelig har tilkjennegitt miljøorganisasjonens vrede.

– Hvilke av de mange aksjonene husker du spesielt godt?

– Aksjonene utenfor Aps landsmøte i 2009 og 2013 husker jeg som kjempestore og viktige aksjoner. Da handlet det om konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja, begynner Skjoldvær.

På kant med loven

– Før stortingsvalget i 2009 laget vi det fiktive partiet «Oljepartiet» som en satirisk greie, og en tredje aksjon jeg husker godt fant sted i 2013, fortsetter Skjoldvær.

– Da hengte vi opp et svært banner på Frps bygg på Karl Johan. Siv Jensen ble intervjuet av TV 2 da banneret om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja ble rullet ut. Det var nervepirrende for vi var ikke helt på rett side av loven.

– Det å havne i klammeri med politiet er vel ikke uvant for dere?

– Det hender vi blir eskortert bort fordi vi ikke har alle de nødvendige tillatelsene til å aksjonere. Det hender vi gambler litt med det, og som regel går det greit.

Men det hender også at det ikke går greit. En søk i Retrievers tekstarkiver forteller blant annet om aksjonister som er blitt plassert på glattcelle i nærmere ett døgn. Mange andre er blitt bøtelagt etter å ha forsøkt å stanse alt fra nye oljeplattformer til bygging av motorveier.

– Hvem er egentlig de som aksjonerer på vegne av Natur og Ungdom?

– Vi er litt over 7.500 medlemmer nå, og vi nærmer oss 8.000. Vi har sett en jevn økning de siste årene. Miljøsaker opptar ungdom, og det er ikke bare de tradisjonelle raddisene som er med i Natur og ungdom. Vi er blitt en organisasjon for alle.

Hagen og Trump

– Det at vi bytter ledelse ofte, tror jeg også er bra. Vi har en spredt maktstruktur og det er ikke den samme gamle gjengen som sitter der. Det skjer en stadig fornyelse, fortsetter Skjoldvær.

– Samtidig som dere blir flere blir også klimaskeptikerne stadig mer synlige. Hva tenker du om det?

– Det er en farlig utvikling. Derfor er Natur og Ungdom så viktig. Det handler om vår framtid. Det er ikke Carl I. Hagen eller Donald Trump som skal leve med klimaforandringene, men de som er unge i dag.

– Fører de mange aksjonene fram?

– Jeg er imponert over hva vi får til. Vi blir sterkere og sterkere og vi har politisk gjennomslagskraft. Natur og ungdom har betydd mye i norsk miljøpolitikk.

– Vår kamp mot gasskraftverk endte i utgangspunktet ikke bra, men så ble de likevel lagt ned. Vi tapte også Alta-kampen, men til gjengjeld fikk vi sikret viktige rettigheter for samene. Vi har klart å verne en del naturområder, blant annet Trillemarka, og når det gjelder et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja har vi som nevnt vunnet fram fem ganger.

– Hvor lenge fortsetter du som leder?

– I ett år, som blir utrolig begivenhetsrikt.

Mer fra Dagsavisen