Bånn i søppelbøtta av Oslo

To år etter at kildesortering ble obligatorisk for alle andre, går store ressurser fortsatt tapt på grunn av manglende kommunal kildesortering.

Bare 45 prosent av tjenestestedene, slik som barnehager, skoler og kontorer, sorterer ut plast, mens 51 prosent sorterer ut matavfall. Dette går fram av Oslo kommunes miljø- og klimarapport for 2013.

Hvor mange tjenestesteder som tar hånd om papir er ukjent, men kommunen «tar det for gitt» at 83 prosent gjør det, ut fra mottatt informasjon.

De nær 150 kommunale idrettsanleggene er blant tjenestestedene hvor det ikke skjer noen form for kildesortering.

- Inntil videre går alt til forbrenning, bekrefter seniorrådgiver Odd Olav Bratteberg i Bymiljøetaten i en epost til Dagsavisen.

«Oslos system for kildesortert avfall bidrar både til reduserte klimagassutslipp, bedre lokal luftkvalitet og gjenvinning av de verdifulle ressursene som finnes i kildesortert avfall.»

Dette skriver Renovasjonsetaten på sine nettsider.

Ja, kildesortering blir sett på som så viktig at «renovasjonsforskriften åpner for muligheten til å ilegge tilleggsgebyr dersom noen bevisst saboterer ordningen eller ikke klarer å innrette seg etter den», heter det også.

Vedtatt i 2006

Oslo bystyre vedtok innføring av kildesortering i juni 2006. Ordningen ble gradvis innført i hele byen, og siden juni 2012 har alle husstander vært med i kildesorteringssystemet. At det er naturlig at de samme reglene også bør gjelde idrettsanleggene, er ikke Bratteberg uten videre enig i.

- Det går ikke å sammenligne kildesortering i private hjem og si at det vil være like lett med kildesortering på et utendørsanlegg, skriver han.

Men Bratteberg skriver også at målet er å få til slik ressursgjenvinning.

- Vi er i drøftinger med Renovasjonsetaten for å se på mulige løsninger for søppelhåndtering på våre idrettsanlegg, men vi kan ikke tidfeste en eventuell innføring av kildesortering, opplyser han.

De kommunale idrettsanleggene er i tilnærmet kontinuerlig bruk sju dager i uka. Hvor mye avfall det fører til, har ikke Bratteberg noen formening om.

Store mengder søppel

Men selv beskjedne arrangementer er søppelmaskiner. Det bekrefter en mor overfor Dagsavisen.

- Jeg var håndballmamma med vakt i kiosken på Oppsal Arena mens det ble spilt håndballcup. Til min store overraskelse var det ikke det minste spor etter kildesortering på hele arenaen. Absolutt all søpla gikk i samme pose, plast, mat, papir… Etter cupen sto det svære søppelsekker utenfor fylt til randen med «ressurser på avveie», forteller hun.

- Helt siden avfallsplanen ble vedtatt i 2006 har vi anbefalt at også kommunen selv må begynne å kildesortere, opplyser kommunikasjonsdirektør Kristin Bergersen i Renovasjonsetaten.

- Hvorfor gjør ikke kommunen det da?

- Vi har ingen hjemmel for å pålegge kommunens virksomheter til å begynne med kildesortering. Det er det byrådet som må instruere dem til å gjøre, svarer Bergersen.

- Men folk flest kan bli ilagt gebyr hvis de ikke kildesorterer?

- Ingen har fått noe slikt gebyr så langt. Det vil være absolutt siste utvei. I stedet går vi inn med korrigerende tiltak der det er verst. Det gjør vi ved å besøke og jobbe sammen med vaktmester, styreleder og andre i de borettslagene som ikke får det til.

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel opplyser til Dagsavisen at målet er at alle de kommunale tjenestestedene skal bli miljøsertifisert. Kildesortering er et av kravene som stilles for å kunne bli miljøsertifisert.

Av miljø- og klimarapporten for 2013 går det fram at 411 tjenestesteder nå er sertifiserte og at det gjenstår å sertifisere 417 andre.

tor.sandberg@dagsavisen.no