Innenriks

- Bankkrav driver 
prisene oppover

Kravet til 15 prosent egenkapital driver leieprisene opp, mener leder for Norges Eiendomsmeglerforbund.

Ifølge Statistisk sentralbyrås årlige leiemarkedsundersøkelse har leieprisene i gjennomsnitt økt med 8,2 prosent for hele landet det siste året. I Oslo og Bærum har de på den annen side økt med 8,6 prosent. Christian Vammervold Dreyer, leder for Norges Eiendomsmeglerforbund, mener kravet om at boligkjøperne skal kunne stille med 15 prosent egenkapital før de får boliglån må ta deler av skylden for den høye prisveksten.

Hjelp hjemmefra

- Kravet til egenkapital gjør at det først og fremst er de med hjelp hjemmefra eller de som står uten studielån som kan komme seg raskest inn på boligmarkedet. De andre må sannsynligvis vente i mange år, understreker Dreyer.

Det er først og fremst etterspørsel etter de minste leilighetene på boligmarkedet. Derfor mener Dreyer staten bør ta et ansvar for å sørge for at det blir bygget flere mindre leiligheter. Målet er å møte det stadig økende behovet for denne typen boliger.

- Det som må gjøres på statlig hold er å bygge flere studentboliger og mindre leiligheter. Da vil vi samtidig lette trykket på leiemarkedet. Samtidig vil dette være et tiltak som vil gjøre livet lettere for studentene: Det er ikke lett å komme til en av de større byene, og måtte jobbe ved siden av studiene for i det hele tatt å kunne bo, sier han.

- Studiekvaliteten lider

Også hos studentene er de enige i at det er de yngste på boligmarkedet som må lide når leieprisene øker med så mye som de har gjort den siste tida. Det kan være vanskelig å få ting til å gå rundt når den gjennomsnittlige toromsleiligheten i Oslo og Bærum leies ut til 7902 kroner i måneden.

- Veldig mange må faktisk bruke tid på både jobb og studier, og da blir det ofte slik at kvaliteten på studiene lider. Dette er selvfølgelig ikke en ideell situasjon, sier leder for Norsk Studentorganisasjon, Kim O. Kantardjiev.

Studentorganisasjonen mener den høye leieprisen kan være en trussel mot retten til lik utdanning ved at det kun er de med de mest velfødde lommebøkene som kan være heltidsstudenter i ordets rette forstand.

- Statistikken viser at ca. 40 prosent av studentene mottar i snitt 17.000 kroner hjemmefra i året. Samtidig har de aller fleste hatt en jobb ved siden av studiene. Det er ikke ønskelig i forhold til visjonen om at alle skal ha mulighet til å være heltidsstudenter, sier han.

martin.moland@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen