Bankene får kniven på strupen av departementet

Bankene må innen utgangen av 2019 ha klar en løsning som gir forbrukerne tilfredsstillende måte å benytte kontanter.

Av Martin Huseby Jensen - ABC Nyheter

– Det er ingen tvil om at forbrukernes muligheter til å benytte seg av kontanter er under press, det sier statssekretær Geir Olsen i Finansdepartementet til ABC Nyheter. Fredag ble regjeringens finansmarkedsmelding lagt fram hos Kongen i statsråd. Her er tilbud og bruk av kontanter i samfunnet drøftet over flere sider.

– Kontantbruken er under press fordi stadig flere handler mot det loven forteller og sier at her er det kontantløst. Og så legger bankene ned filialer, dermed er det ikke lenger så lett å gå i en bank å betale med penger eller ta ut penger. Filialene er nesten ikke eksisterende.

ABC Nyheter har siden januar sett på hvor tilgjengelig bruken av kontanter i samfunnet er. Selv om loven sier at de som selger og tilbyr tjenester er pliktig til å la kundene få gjøre opp med kontanter.

Elkjøp var først i 2019: Elkjøp går kontantløst: Gir grunn til bekymring, mener stortingsrepresentant

Hele dekningen finner du i slutten av denne artikkelen.

Tirsdag denne uken kunne vi fortelle at det er knyttet store forventninger til finansmarkedsmeldingen. Flere stortingspolitikere, også fra regjeringspartiene, forventer at det tas et tak. Ulempen er at reguleringen av kontantbruken i samfunnet er todelt. Finansdepartementet regulerer kravene til hvordan bankene gir sine kunder kontanttilgang. Og justisdepartementet holder en hånd over loven som regulerer bruken av kontanter i samfunnet forøvrig. Denne heter finansavtaleloven. Regjeringen holdt høring på denne i 2017.

Justisdepartementet melder til ABC Nyheter at de «... kan ikke foregripe arbeidet med høringen. Justisdepartementet har fått innspill fra høringsinstansene og jobber med dem». Det kommer neppe på denne siden av sommerferien.

Vil ha mulighet til velge: Ja til kontanter: – Vi ønsker å ha valgmulighet

– Loven er klar

Selv om finansavtaleloven ikke faller inn under finansdepartementet er statssekretær Olsen klar på lovens budskap er tydelig hva angår tjenestetilbydernes ansvar.

– Loven er veldig klar som den er i dag. Det står i finansavtaleloven om at en forbruker alltid har rett til å bruke tvungne betalingsmidler, altså kontanter. Det er egentlig ingen som kan nekte det.

Norge ligger langt framme hva gjelder utviklingen fra analoge til digitale betalingsmidler. I finansmarkedsmeldingen heter det at undersøkelser Norges Bank har gjennomført indikerer at kontantbetalinger utgjør rundt 10 prosent av betalingene foretatt på utsalgssteder. Samtidig er finnes det variasjoner mellom bransjene: «i dagligvarebransjen, der kontanter brukes i over 20 pst. av betalingene», heter det i meldingen.

Kontantfrie butikker: – Det skal ikke være lov å nekte kontanter

Ikke tilfredsstillende

Men kontanter er todelt, og bankene får i meldingen fra regjeringen kniven på strupen. For etter en ny kartlegging av bankenes tilretteleggelse av kontantbruk, gjennomført av Finanstilsynet er ikke direkte oppløftende: «Kartleggingen viser at bankene selv vurderer at tilbudet av kontanttjenester i hovedsak er tilfredsstillende, og at flere banker planlegger å redusere kontanttilbudet også i årene som kommer».

Det vises til at bankene ikke er kommet til en felles løsning som vil gi sikre et tilfredsstillende løsning for fremtiden. Finanstilsynet mener det er usikkerhet knyttet til fremtiden og derfor mener de at det er behov for å fastsette i forskrift at alle banker har plikt om løsninger «som gir kundene mulighet for innskudd og uttak av kontanter i tilknytning til, eller i rimelig avstand fra, kundens nærmeste lokalsenter». Også Norges Bank mener det er behov for presiseringer i finansforetaksloven (se faktaboks). De presiserer at tilbudet av kontanttjenester er sårbart, og på enkelte områder ikke er fullt ut tilfredsstillende.

Utilgjengelige alternativ: På landets største sykehus får du knapt betalt med kontanter

Må finne løsning kjapt

Det er her departementet setter foten ned for utviklingen hvor bankene varsler at de i fremtiden kan kutte i tilbudet.

«Det er derfor betimelig at bankene i fellesskap nå har etablert et prosjekt for å vurdere konkrete samarbeidsløsninger. (...) Dersom bankene ikke raskt, og senest innen utgangen av 2019, samler seg om hensiktsmessige fellesløsninger, eller hver for seg inngår avtaler som på annen måte sikrer alle bankkunder tilgang til et tilfredsstillende kontanttilbud, vil departementet se på hvordan bankenes plikter bør presiseres i lov eller forskrift».

Sentralbanksjefen på ballen: Sentralbanksjefen ber finansministeren om lovendring for kontanter

Statssekretær Olsen sier at planene for løsningene må være klare før 2019 er omme, og at infrastrukturen er løst innen utgangen av 2020.

– Hva skjer om de ikke tar tak?

– Da må vi fastsette et regelverk som gjør at de må gjøre det. Vi vil ha en dialog med dem underveis og vi har fått brev fra DNB om dette. Dette er en problemstilling vi er orientert om så vi har et godt håp om at dette kommer på plass og vi har en løsning som tilfredsstillende banktjenester

Tidligere i vår gikk en frustrert DNB-sjef Rune Bjerke ut i Dagens Næringsliv og uttrykte sin irritasjon over at Sbanken (tidligere Skandiabanken, journ.anm) og andre digitale banker henviser til DNB for kontanter. Dette er kostbart for DNB.

Les mer: – Det beste hadde vært om vi ble helt kontantløse

– Det er ikke heldig at Sbanken og andre gjør slikt. Derfor har vi også uttrykt forståelse for DNBs syn i at de ikke kan være alene i å finansiere dette for andre. Næringen må finne en felles løsning. Alle aktørene har en forpliktelse om å gi et tilbud.

Olsen mener at kontanter vil være viktig i en god stund fremover. Både av sikkerhetsmessige årsaker, og av personvernhensyn.

Utviklingen går fort

I meldingen vises det til at den gjeldende finansavtalen loven (fra 1999) at utgangspunktet bør forsatt være at forbrukere skal ha rett til å betale med kontanter, og at det kan være behov for å styrke eller presisere denne retten i visse situasjoner.

– Men det er klart vi ser en utvikling som gjør at kontanter har en mindre viktig plass nå enn bare for få år siden. Det tror jeg de fleste opplever i sin hverdag. Vi betaler snart like ofte med klokken som med kontanter, sier han.

Statssekretæren viser samtidig til at mens det er mulig å hacke den elektroniske infrastrukturen, er det ikke mulig med kontanter. Dessuten gir kontanter innbyggere som ønsker å leve et slags sporløst liv mulighet til det.

– Utviklingen går fort, men det er ingen grunn til å tro at kontanter ikke vil være et viktig betalingsmiddel fremover i ganske lang tid. Og selv om det går fort i Norge, går det ikke like fort i andre land. Fortsatt mange som opplever at oppgjør skjer med kontanter. I fjor sommer måtte jeg selv betale leie av hus i Italia med kontanter.

Saken ble først publisert hos ABC Nyheter