Oslo 20120516. Generalforsamling i Telenor. Konsernsjef Jon Fredrik Baksaas (t.h.) og styreleder Harald Norvik. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix

- Baksaas startet lønnsfesten

På tolv år økte lederlønningene i de største norske selskapene med om lag 121 prosent.

Fra 1997 til 2009, over en periode på bare tolv år, hadde lederne for norske storbedrifter en lønnsvekst på om lag 121 prosent. Det viser tall fra Teknisk beregningsutvalg.

Diskutere lederlønninger

At lederlønnsveksten har vært så stor også i delvis statlige selskaper fører nå til at næringsminister Trond Giske vil diskutere lederlønn med toppsjefene i selskaper som Hydro og Statoil. Ifølge førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole, som har forsket på lederlønn, startet lønnsfesten i Telenor, nærmere bestemt med de 150.000 opsjonene Jon Fredrik Baksaas fikk som konsernsjef i Telenor i 2002. Han mener dette markerer starten på en ny tid i de selskapene der staten er tungt inne som eier.

- Bruken av variable lønningssystemer, der man får individuelt tilpasset lønn, eksploderte først på 2000-tallet her i Norge. Det er lett å tenke seg at opsjonene Baksaas fikk i 2002 markerer starten på en ny trend i de store statlige selskapene, sier Bragelien.

Ble sluppet løs

Starten av 2000-tallet markerer et generasjonsskifte også for mange andre statlig eide selskaper: Helge Lund overtok etter Olav Fjell i Statoil, og nevnte Baksaas overtok toppjobben i Telenor.

- På dette tidspunktet så man mer tydelig at markedskreftene ble sluppet løs også på dette feltet, og en kan nok tenke seg at en leder som Baksaas har et annet syn på lønn enn det Tormod Hermansen har hatt, sier han.

 

Statlig lønnsvekst

I takt med at norsk økonomi gikk bedre og bedre var årene fra 2002 til 2008 preget av kraftig lederlønnsvekst. Det samme så man i statlige selskaper. Blant annet tjente Statoils konsernsjef Helge Lund i 2005 totalt 5 128 647 kroner, med alle godtgjørelser inkludert. Året etter var denne summen kraftig oppjustert.

«I 2006 mottok konsernsjef Helge Lund lønn og andre godtgjørelser på 9.852.000 kroner fra selskapet, inklusiv innbetalt pensjonspremie», står det i årsberetningen fra Statoil for 2006.

BI-forsker og førsteamanuensis Tor Grenness synes det er naturlig med debatt om lønnsnivået i disse selskapene.

- Slike saker fører til mye debatt, fordi det ikke oppfattes som riktig at de store statlige selskapene skal være lønnsledende. Allikevel har de til en viss grad vært det, sier han.

 

Må konkurrere

Bragelien mener også det faktum at ledere i større grad hentes fra det private til de statlig eide selskapene kan være med på å drive lønningene opp.

- Når man henter inn ledere fra det private henter man inn ledere som er vant til det privates lønninger. Det vil nødvendigvis også føre til at lønningene blir høyere, sier han.

Han peker også på at bedriftskulturen også i Norge har endret seg. Dette gjelder både for de rent private og statlige selskapene.

- Vi ser en større individualisering av lønnssystemer både for vanlige arbeidere og toppledere. Samtidig er flere nå klare på at man skal få lønn som fortjent, noe som ofte innebærer personlige bonuser, sier forskeren.

Telenor ønsker ikke å kommentere Brageliens påstander spesifikt. Pressetalsmann Dag Melgaard har i en e-post følgende å si:

- På generelt grunnlag kan vi konstatere at konsernsjefens lønn og godtgjørelser er innenfor de retningslinjer staten har gitt.