Ba om frifinnelse eller mild straff

Forsvareren avsluttet sin prosedyre med å be retten frifinne Anders Behring Breivik, subsidiært at massemorderen blir kjent strafferettslig tilregnelig og at han dømmes på mildest mulig måte.

– Vi ber derfor om at påtalemyndighetens påstand om at Breivik blir kjent utilregnelig ikke tas til følge, og at han eller anses på mildest mulig måte, sa han.

Vil delegitimere

Lippestad brukte mindre tid på å drøfte beviskravet – altså hvor mye tvil som er nok til at retten må erklære Breivik utilregnelig.

Hans taktikk syntes å være å delegitimere den første erklæringen i så stor grad at retten velger å se så å si helt bort fra den. Punkt for punkt tok han for seg sentrale elementer som han mener er feilaktig lagt til grunn av de rettspsykiatrisk sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim: en nær sagt fullstendig funksjonssvikt i 2006, en virkelighetsbristende oppfatning av å være i borgerkrig, en altoppslukende voldsforherligelse og virkelighetsbristende forestillinger om seg selv.

Modererte seg ikke

– Helheten bak vurderingene i erklæring nummer 1 smuldrer bort når disse momentene som er lagt til grunn ikke lenger er til stede, konkluderte Lippestad.

Lippestad brukte rundt tre timer på sin prosedyre, som innledet den siste dagen av terrorrettssaken i Oslo. Han kjemper for sin klients mentale ettermæle og «retten til å ta ansvar for sine handlinger», som er en grunnleggende menneskerettighet, ifølge forsvareren

Det er et helt sentral kriterium for å kunne fastslå diagnosen paranoid schizofreni at observanden har «vedvarende vrangforestillinger» som er «kulturelt upassende og fullstendig umulige». Den beskrivelsen passer overhodet ikke på Breivik, ifølge Lippestad.

– Det jeg synes er mest forunderlig med rapport nummer 1, er ikke at de sakkyndige ikke tar høyde for det kulturelle aspektet, men at de etter bevisføringen ikke modifiserer seg i noen grad. De kunne sagt at, jo, vi har fått informasjon som kanskje setter begrepet krig i et nytt lys, men de fastholder sin konklusjon, sa han.

Lavere beviskrav

Det avgjørende momentet i saken mot Breivik, og om han skal stilles til ansvar for terrorhandlingene 22. juli, koker ned til hvordan retten vurderer beviskravet, hva gjelder Breiviks tilregnelighet. Hvis retten følger aktoratet og legger beviskravet tett opp til det som vanligvis gjelder for skyld, kan det ligge an til at Breivik blir kjent utilregnelig.

Men Lippestad hevder å ha støtte i rettspraksis for at beviskravet skal ligge betydelig lavere enn dette, og viste i sin prosedyre blant annet til en rettsavgjørelse fra 1996, da Borgarting lagmannsrett fastslo at klar sannsynlighetsovervekt var tilstrekkelig.

– Dette var en sak med klare paralleller til vår sak. De to sakkyndige hadde motsatt oppfatning av om tiltalte var strafferettslig tilregnelig, og tiltalte ønsket selv å bli kjent tilregnelig, sa han.

– Retten må vurdere om denne avgjørelsen, basert på de konkrete omstendighetene som er ganske like våre, gjør at beviskravet kan defineres med klar sannsynlighetsovervekt, sa Lippestad. (NTB)