Avslører nye miljøgifter

- Metoden har et veldig potensial og kan få stor betydning både for miljøet og for folks helse, mener seniorforsker Martin Schlabach ved NILU, Norsk institutt for luftforskning, på Kjeller.

Han har ledet et pilotprosjekt, initiert av Miljødirektoratet, hvor såkalt hypotesefri miljøscreening er blitt prøvd ut i praksis. Resultatene er foruroligende.

Overraskende funn

- Vi tok et utvalg miljøprøver for å få testet ut metoden, blant annet utslipp av vann fra renseanlegg, sedimenter fra havbunnen og diverse biologiske prøver fra hele næringskjeden, både fra reker, fisk og fugleegg, forteller Schlabach.

- Vanligvis når vi jobber med miljøgifter, ser vi etter for eksempel dioksiner eller tungmetaller, men denne gang hadde vi ikke noen hypotese om hva prøvene inneholdt. I stedet brukte vi vidvinkel og så zoomet vi oss inn på prøvene ved hjelp av datateknikk.

Utviklingen av nye analyseinstrumenter og ny programvare, har gjort slike analyser mye mer overkommelige enn de var for bare noen få år siden. NILU er blant forskningsmiljøene som har investert mye i slikt utstyr.

- Vi har nå en veldig oppdatert instrumentering, sier Schlabach.

- Hva fant dere i de utvalgte miljøprøvene?

- Vi fant veldig mye forskjellig, både en del stoffer vi hadde regnet med å finne, men vi fikk også noen overraskelser, svarer Schlabach.

Blant overraskelsene var funn av benzofenon, som Miljødirektoratet mistenker for å ha miljøskadelige egenskaper, både i luft, bunnslam og avløp fra renseanlegg. Benzofenon brukes både i maling, blekk, plastemballasje, kosmetikk og mye annet, for å beskytte mot UV-stråler.

Schlabach og hans kolleger fant også:

* Biocider, kjemiske stoffer som dreper levende organismer.

* Pesticider, slik som plantevernmidler.

* Polysykliske aromatiske komponenter, som blant annet kan øke risikoen for kreft.

* Ulike klor- og bromorganiske forbindelser.

- Vi ser nå et behov for å gå videre med enkelte av stoffene for å se om de finnes i bare lave eller også i høyere konsentrasjoner, og om de har betydning for helsa eller miljøet, sier Schlabach.

- Bedre overvåking

Miljødirektoratet er hele tida på leting etter bedre og mer effektive overvåkingsmetoder, opplyser direktør Ellen Hambro.

- Det er derfor oppløftende at den nye analytiske metoden som kalles hypotesefri miljøscreening, har påvist benzofenon i flere tidligere tatte miljøprøver. Screening- og overvåkingsresultatene gir oss viktig informasjon når vi skal vurdere om det er behov for regulering av stoffer slik som dette, sier hun.

Også Schlabach påpeker at mer omfattende bruk av hypotesefri miljøscreening kan føre til at ny og avgjørende informasjon kommer på bordet.

- Det igjen kan føre til iverksettelse av tiltak som kan være viktige både for det indre- og ytre miljøet, sier han.

- Tror du det er mange farlige stoffer og miljøgifter vi fortsatt ikke har full oversikt over?

- Det er inntrykket mitt. Stadig nye stoffer lanseres og vi har ikke kunnskap om effektene av dem. Vi vet heller ikke hva som kan skje når ulike stoffer blandes sammen, og om effekten av dem da kan bli enda større, svarer Schlabach.

Et viktig element ved hypotesefri miljøscreening er muligheten for å lagre analysene. Dermed kan forskerne om noen år gå tilbake til analysene og se nærmere på bestemte stoffer, hvis det skulle oppstå et behov for det.

Schlabach opplyser også at enda bedre datateknikker blir tilgjengelige om et par års tid. Det vil gjøre det enklere for forskerne å benytte seg av den nye metoden og vanskeligere for miljøgiftene å unngå å bli oppdaget.

tor.sandberg@dagsavisen.no

METODEN

Hypotesefri miljøscreening blir også omtalt som ikke-spesifikk screening eller non-target screening.

Er utviklet for å identifisere miljøgifter uten at man på forhånd velger hvilke stoffer man vil se på.

Miljøovervåking handler mest om å måle utviklingen av miljøfarlige stoffer vi allerede er godt kjent med. Screening retter seg mer mot nye stoffer, for å vurdere om de kan komme til å bli et miljøproblem.

Kilde: Miljødirektoratet