Innenriks

Au pair-boom fra Filippinene

Fjorårets største innvandrergruppe var filippinerne. Flesteparten av disse kommer til Norge for å jobbe som au pair.

Over 30.300 mennesker fikk opphold i Norge i fjor på ulikt grunnlag. Det viser ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Av disse er filippinerne største innvandringsgruppe, sett bort fra EØS-borgere som ikke trenger å søke om opphold.

3.400 personer ønsket seg bort fra stillehavsøya og inn i Norge for å studere, jobbe eller gjenforenes med familiemedlemmer. Dette er over 800 flere innvandrere enn neste nasjonalitetsgruppe, somalierne. År­saken til den filippinske pågangen er au pair-markedet.

Au pair-bølge

I fjor ga UDI 1.829 au pair-tillatelser til førstegangssøkere. Av disse var over 80 prosent fra Filippinene. I 2006 ville 1.243 være au pair i Norge, hvorav 587 var filippinske.

- Det har vært en trend de siste ti årene hvor andelen filippinske au pairer har økt. Folk ønsker filippinere fordi de er kjent for å være flinke. De jobber og står på, og er dyktige på det vertsfamiliene trenger hjelp til, sier Cecilie Øien, forskningsleder i Fafo.

Hun har fordypet seg i au pair-bransjen i Norge og stilt seg spørsmålet om au pairer er billig vaskehjelp eller kulturutveksling.

Sett fra nordmennenes side, som betaler for å ha filippinerne i hus, er barne- og hjemmehjelpen en del av en moderniseringsprosess.

- Au pair-ordningen går inn som en del av husholdningshistorien. Familier betaler for tjenester som det tidligere var forventet at man skulle gjøre selv. Barnepiken i gata har delvis forsvunnet, og au pairer har erstattet disse. For noen år siden var det vanlig å ha en svensk barnepikepraktikant, men det ser ut til at svenskene tar seg jobber i andre sektorer nå hvor de får bedre betalt. Vertsfamiliene er ute etter noen som er mer stabile og som blir i jobben, som filippinerne, påpeker Øien.

En au pair-tillatelse gir rett til å bo i Norge i inntil to år. Når perioden er over, er det ikke uvanlig at filippinske slektninger overlapper hverandre i vertsfamiliene.

Rikmannsfenomen

- Det er et nettverk mellom de filippinske au pairene som kommer hit. Kusiner eller søstre tar ofte over jobben når oppholdstiden er over, forklarer Cecilie Øien.

Ettersom barnepasserne og hushjelpene ikke kan jobbe mer enn to år i et land, veksler mange mellom Danmark og Norge.

Likevel påpeker Øien at det ikke er vanlig å ha au pair i norske familier.

- Antallet filippinske au pairer er forsvinnende lite tatt i betraktning antall barnefamilier i Norge. Den største tyngden er i Oslo-området hos familier med høye inntekter i gode posisjoner. Det er ikke nødvendigvis Hvermansen som har au pair. Det er snakk om høyt utdannede mennesker i familier der ofte mor og far jobber.

I løpet av vinteren 2012 vil UDIs ordning for au pairer endres. Blant annet vil alle au pairer gå opp fra 4.000 til 5.000 kroner i månedslønn. Dessuten vil søkere som har egne barn i hjemlandet nektes arbeidsopphold i Norge. Forslagene har som hensikt å styrke au pairenes posisjon i Norge og forhindre at vertsfamilier misbruker tilbudet. Au pairer skal ikke utnyttes som billig arbeidskraft, men heller oppfattes som en del av en kulturutveksling, håper UDI.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen