Innenriks

Åtte av ti vedtak om fritak fra denne loven gir negative konsekvenser for planter og dyr i Norge

Det regjeringen kaller en av verdens beste miljølover, forhindrer ikke at naturen og fredede arter som klippeblåvinge, taper slag etter slag. Klima- og miljøministeren tar det med stor ro.

Bilde 1 av 3

I om lag åtte av ti vedtak som fattes med hjemmel i denne loven, som heter «naturmangfoldloven», blir det gitt tillatelser og dispensasjoner som kan få ulike negative konsekvenser for planter og dyr i Norge.

Det svekker likevel ikke klima- og miljøminister Ola Elvestuens (V) tro på naturmangfoldloven.

– Loven virker og er god. Selv om det er et visst antall tillatelser og dispensasjoner, har de liten betydning for tapet av natur, mener han.

Les også: Naturpanelet legger fram rapport: – Vanvittig skremmende tall og meldinger

Rammer fredede arter

Det at så mange vedtak går i disfavør av planter og dyr, går fram av en gjennomgang av vedtak registrert i Miljøvedtaksregisteret, som Dagsavisen har gjort. Vi har sett på:

* De 100 seneste vedtakene for rovvilt.

* De 100 seneste vedtakene om fremmede organismer.

* Alle de 47 omtalte vedtakene som gjelder prioriterte arter.

* Alle de 43 omtalte vedtakene om artsfredning.

For hver av disse kategoriene er det fra i underkant av åtte av ti, til nærmere ni av ti vedtak som ikke er til fordel for planter og dyr i Norge. Det skjer blant annet ved fellings-, bygge-, import- og utsettingstillatelser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Misteltein

Her er tre eksempler:

«Fylkesmannen gir dispensasjon fra forskrift om klippeblåvinge som prioritert art, til det gjenstående arbeidet knyttet til oppføring av sjøbod og brygge».

Klippeblåvinge er en sommerfugl som bare er kjent fra to begrensede områder i Norge. Den ble varig fredet i 2008, ifølge Artsdatabanken.

«Med hjemmel i forskrift om fredning av misteltein, og med henvisning til naturmangfoldlovens bestemmelser, (...) tillates felling av ospetreet med misteltein.»

Misteltein ble en fredet art i Norge allerede i 1976. Fredningen innebærer også at det ikke er tillatt å ødelegge eller felle trær som misteltein vokser på.

«Miljødirektoratet gir tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp (...) jevnfør forskrift om fremmede organismer. Tillatelsen gis på vilkår av at plantematerialet håndteres slik at spredning av de to planteartene forhindres».

Begge disse plantene er i kategorien «svært høy risiko» i Fremmedartlista 2018 (tidligere kjent som «Svartelista»), som viser hvilken økologisk risiko fremmede arter kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge.

Les også: Klarer ikke å redde naturen

– Ei av verdas beste

Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009. Om få dager, den 15. oktober, inviterer Klima- og miljødepartementet til frokostseminar for å markere at loven er ti år.

På regjeringen.no står følgende å lese om loven:

«Føremålet med naturmangfaldlova er å ta vare på mangfaldet i naturen ved berekraftig bruk og vern. Naturmangfaldlova reknast som ei av verdas beste og mest moderne miljølover. Eit av dei viktigaste grepa er at lova er sektorovergripande, som betyr at ho gjeld for alle inngrep i naturen i alle sektorar og i tillegg til sektorlovene.»

Som Dagsavisens gjennomgang viser, betyr det likevel ikke at nåløyet for å få godkjent søknader om slike inngrep, er trangt. Det skremmer ikke klima- og miljøministeren.

– De 43 vedtakene om artsfredning viser at natur i bare svært liten grad har gått tapt. Mange av vedtakene gjelder misteltein. Den er fredet, men arten er ansett som livskraftig, og tillatelsene har ikke gått ut over bestanden, sier Elvestuen.

Les også: Her kan vakter stenge av badebryggen og anmode personer om å forlate området

– Prosesser på gang

– Også når det gjelder vedtakene om prioriterte arter, har natur bare i svært liten grad gått tapt. Tillatelsene er gitt med strenge vilkår for ikke å skade lokalitetene, fortsetter han.

Fellingstillatelsene for rovvilt forklarer statsråden med forvaltningen av disse artene, som bygger på stortingsvedtak, lover og konvensjoner Norge har sluttet seg til.

De mange tillatelsene vedrørende fremmede arter, forklarer han med at det nå i større grad enn før kreves at det må søkes om import og utsetting av slike arter.

– Kan ikke likevel konsekvensene av mange slike «små» vedtak samlet sett bli alvorlige for naturen etter hvert?

– Det er behov for en mer helhetlig forvaltning, og det jobbes med ulike konsepter for det. Naturmangfoldloven trenger likevel ikke å endres. Den inneholder mange nye virkemidler, og det er flere prosesser på gang i den anledning. Hvordan vi skal håndtere bit for bit-nedbyggingen av naturen er en egen diskusjon, som gjelder beslutninger som blir gjort med utgangspunkt i plan- og bygningsloven, svarer Elvestuen.

– Mange av tillatelsene som er registrert i Miljøvedtaksregisteret, er gitt av fylkesmennene. Er de for rause i behandlingen av disse sakene?

– Fylkesmennene har mange dyktige fagfolk, og deres oppgave er å passe på nasjonens interesser. I slutten august sendte kommunalministeren sitt seneste brev til fylkesmennene hvor det heter at de skal komme med innsigelser i saker av nasjonal betydning.

Les også: Planer for å redde arter uteblir

Mer fra Dagsavisen