Atomkirkegård utenfor Norge vokser

En rekke utrangerte atomreaktorer og annet radioaktivt avfall ble i sovjettiden dumpet på sjøen i Barentshavet og Karahavet. Aftenposten har fått tilgang til en ny oversikt Russland har gitt til norske myndigheter.

Greenpeace Norge og Bellona er overrasket og skremt over omfanget av avfallet, som er mye større enn antatt: 17.000 konteinere med radioaktivt avfall, 19 skip med radioaktivt avfall, fem reaktorseksjoner fra atomubåter og isbrytere, tre atomdrevne ubåter med brensel, brensel fra atomisbryteren Lenin og 735 andre radioaktive enheter.

Ber Støre komme på banen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) må komme på banen i saken, krever Bellonas leder Frederic Hauge.

– Utenriksminister Støre og regjeringen snakker mye om olje og gass med russerne, sier han.

Støre må snarest ta opp saken med den russiske utenriksministeren, ifølge Hauge.

– Denne rapporten viser at utrangerte atomreaktorer og radioaktivt avfall må mye høyere opp på agendaen når de to landene møtes på myndighetsnivå, sier Hauge i en pressemelding.

Første gang på 18 år

En norsk-russisk ekspertgruppe starter denne uken et forskningstokt til områder i Karahavet som ble brukt som dumpingplass for brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall fram til begynnelsen av 1990-tallet. Det er første gang siden 1994 at Norge deltar i et slikt atomtokt i russisk farvann.

– Russerne har ikke vært interessert i å slippe fremmede inn i sitt havområde. At de åpner opp, kan også være en indikasjon på at problemet er såpass alvorlig at de ikke klarer å håndtere det alene, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) er glad for samarbeidet med russerne.

– Jeg er opptatt av at folk ikke må bli unødvendig urolig av dette, vi vet ikke nå at noe er alvorlig galt, sier Solhjell til Aftenposten.

Flere tokt

I 1992, 1993 og 1994 ble det gjennomført tilsvarende fellestokt i havområdene øst for Novaja Semlja, der blant annet forurensning fra 17 dumpede atomreaktorer ble målt. Lekkasjer fra prøvesprengninger i Abrasimovfjorden og Stepovogovfjorden ble også undersøkt.

Russerne har i ettertid gjennomført flere tokt, men ikke med norsk deltakelse etter 1994.

På Novaja Semlja ble det gjennomført prøvesprengninger av atomvåpen under den kalde krigen. Sammen med blant annet atomubåtene Komsomolets og K-159, som henholdsvis gikk ned ved Bjørnøya og under tauing til opphogging, utgjør de tidligere prøvesprengningene potensielle kilder til radioaktiv forurensning.

– Eksplosjonsfare

Bellona hevder å ha fått vite fra en russisk representant med ansvar for kartleggingen av avfallet at en av reaktorene inne i en annen av de dumpede ubåtene kan være i fare for å eksplodere. Det dreier seg om ubåten K-27, som ble dumpet på 30 meters dyp i Stepovogobukta i 1981.

Forskerne skal undersøke fartøyet og vurdere om det skal bli forsøkt hevet for å hindre en eventuell atomlekkasje i havet, ifølge Aftenposten. Solhjell sier han ikke er kjent med eksplosjonsfaren.