Astrup svarer SV: Venter på dokumentasjon

Regjeringen vil se resultatene av et prøveprosjekt før de eventuelt tar initiativ til en permanent ordning med anonyme søknader i offentlig sektor.

SVs Solfrid Lerbrekk tok i Dagsavisen denne uka til orde for at alle offentlige virksomheter bør innføre anonyme jobbsøknader for å unngå diskriminering i arbeidslivet. 

Regjeringen satte i fjor i gang et prøveprosjekt med anonyme søknader til jobber i staten, men SV-politikeren mener det ikke er grunn til å vente på resultatene.

–  Det er ingen grunn til å vente med å innføre det i hele statlig sektor, og samtidig invitere private selskaper over en viss størrelse til å gjøre det samme, sa Lerbrekk. 

Det er ikke kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) enig i. Prosjektet er underlagt hans departement.

– Regjeringen er opptatt av å føre en kunnskapsbasert politikk som faktisk gir resultater på integreringsområdet, og er derfor ikke enig med SV i at vi bør innføre et system før vi vet at det fungerer, skriver han i en e-post til Dagsavisen. 

– Dersom forsøket kan dokumentere at flere innvandrere blir innkalt til intervju og får tilbud om jobb i staten, vil vi vurdere å innføre en permanent ordning, og da håper jeg at den kan være til inspirasjon for private bedrifter. Men vi vil ikke pålegge private bedrifter å gjennomføre ansettelsesprosesser på en bestemt måte, fortsetter statsråden. 

Les også: SV med klar oppfordring: Vil ha anonyme søknader

Skal evalueres

Prøveprosjektet varer fram til september, og det skal evalueres før jul. Astrup sier erfaringer fra lignende pilotprosjekter i enkeltkommuner ikke har gitt entydige resultater eller grunnlag for å innføre en permanent ordning. 

– Regjeringen vil derfor innhente erfaringer fra statlige virksomheter før vi eventuelt tar initiativ til å innføre en permanent ordning med anonyme søknader, fortsetter han. 

I prøveprosjektet er planen at etatene som deltar, skal anonymisere søknadene på alle stillinger. Anonymiseringen gjelder fram til intervju.

– Vi vet ikke, men vi tror at flere med utenlandske navn kommer på jobbintervju hvis de får søke anonymt, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) til NRK i fjor. 

15 virksomheter i staten, deriblant Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finanstilsynet, deltar i forsøket med anonyme søknader. 

Astrup understreker at integreringsløftet, der målet er å inkludere flere i arbeidslivet, er et av regjeringens prioriterte prosjekter. 

Les også: Stadig flere mener innvandrere blir diskriminert i Norge

Gode intensjoner

Fremskrittspartiets Erlend Wiborg er ikke blant dem som mener anonyme jobbsøknader er en god løsning. 

– Selv om intensjonen helt sikkert er god, mener jeg det er et dårlig virkemiddel. For det å vite hvem en jobbsøker er fra dag én er viktig i en rekrutteringsprosess, sier han til Dagsavisen. 

Wiborg, som leder Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, tror anonyme søknader også vil ha en begrenset effekt, blant annet fordi en arbeidsgiver vil kunne se det på CV'en hvis en person har gått på skole i utlandet. I tillegg er kjemi viktig i et ansettelesforhold, fortsetter han, og trekker også fram betydningen av å kunne gjøre en bakgrunnssjekk av søkerne før et eventuelt intervju. 

– Mange som er født og oppvokst i Norge og har et annerledes navn oppelever diskriminering. Det skjer, og da må vi bekjempe det, men jeg tror ikke man gjør det ved å skjule navnet, sier Wiborg.

Les også: Regjeringa med 50 tiltak mot rasisme og diskriminering