følges tett: Aktiviteten til Arbeidstilsynet følges tett av ikke minst journalister, men også av fagforbund, advokater og enkeltpersoner, får Dagsavisen opplyst.

Arbeidstilsynet under lupen

Mens noen offentlige virksomheter bombarderes av krav om innsyn, slipper andre i mye større grad unna «nysgjerrigperene».

Siden opprettelsen av Offentlig elektronisk postjournal (OEP) i 2010, har Arbeidstilsynet mottatt over 80.000 krav om innsyn i ulike saker.

Arbeids- og sosialdepartementet, som Arbeidstilsynet ligger under, har til sammenligning fått 12.700 innsynskrav i samme periode.

Flere andre offentlige virksomheter har ennå ikke passert 100 innsynskrav.

– Demokrati i praksis

– Dette er åpenhet og demokrati i praksis, uttalte Rigmor Aasrud (Ap), daværende moderniseringsminister, da OEP ble lansert.

– Både eksperter og nybegynnere skal på enkel måte kunne skaffe seg oversikt over og innblikk i statsforvaltningen, sa Aasrud også til NTB.

Den nåværende regjeringen omtaler OEP som et ledd i arbeidet med å fremme åpenhet og demokrati i forvaltningen.

I dag leverer 120 statlige virksomheter data til OEP. Årlig sendes det om lag 200.000 krav om innsyn i dokumenter og saker, til disse virksomhetene.

Det opplyser Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, som er ansvarlig for OEP på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Blant dem som mottar flest krav om innsyn er departementene. Ti på topp-listen omfatter seks departementer.

Justis- og beredskapsdepartementet som er på andreplass etter Arbeidstilsynet, har siden 2010 mottatt over 44.500 innsynskrav. Utenriksdepartementet, som er på tredjeplass, har mottatt snart 41.000 innsynskrav. Blant departementene er det minst interesse for Landbruks- og matdepartementet, med om lag 10.200 innsynskrav så langt.

17.000 tilsyn

Også når det gjelder antallet dokumenter i OEP, topper Arbeidstilsynet statistikken. Med nær 980.000 dokumenter er Arbeidstilsynet over 230.000 dokumenter foran nummer to, Statens vegvesen, Region øst.

– Hvorfor så mange dokumenter, Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet?

– Arbeidstilsynet jobber svært bredt med saker som berører arbeidsliv og arbeidsmiljø. Vi gjennomfører rundt 17.000 tilsyn årlig og behandler i tillegg klagesaker, byggesaker, og søknader om dispensasjoner fra for eksempel reglene om arbeidstid.

– Hvorfor så mange innsynskrav?

– Det er stor interesse for saker som berører arbeidsliv og arbeidsmiljø. Vi registrerer også at når vi har kampanjer rettet mot spesifikke tema og bransjer, er det økt interesse og pågang. Vi ser også at trafikken på offentlig postjournal øker.

Ønsker rapporter

– Hva ønskes det innsyn i?

– Det er stor bredde i innsynskravene. De fleste vil ha varslene om tilsyn vi sender ut og så søker de på nytt når tilsynsrapporten er klar. Mange ønsker også å se all korrespondanse etter tilsyn vi har gjennomført.

– I hvor stor grad gis det innsyn?

– Vi praktiserer meroffentlighet i Arbeidstilsynet. Det vil si at vi som oftest gir innsyn, med mindre det er helt konkrete begrunnelser for at noe skal unntas offentlighet.

– Klarer dere å håndtere alle innsynskravene?

– Ja, det gjør vi. Vi håndterer de fleste sakene i god tid innen fristen på tre dager. Men vi har også muntlige og skriftlige innsynsbegjæringer via epost. Antallet innsynsbegjæringer er derfor høyere enn de vel 80.000 vi har hatt siden oppstarten av OEP. Et forsiktig anslag er at vi får 2.000-3.000 innsynskrav per år på denne måten.

Slik forklares få krav

Dagsavisen har vært i kontakt med flere av virksomhetene med få innsynskrav. Blant dem er Statens arbeidsmiljøinnsyn med kun drøyt 100 innsynskrav siden januar 2012.

– Veldig mange av våre dokumenter er unntatt offentlighet grunnet person- og forretningsmessig sensitive data, slik som polikliniske undersøkelser og bedriftsrelaterte prøver, forklarer kommunikasjonsdirektør Sture Bye.

– I tillegg er mye av vår aktivitet knyttet til forskningsprosjektene våre, der de aller fleste dokumentene er unntatt offentlighet fram til sluttrapport er skrevet og publisert.

Andre forklarer få innsynskrav med at de har vært tilknyttet OEP i kort tid, få dokumenter det er mulig å søke om innsyn i og tekniske problemer som har forsinket utleggingen av dokumenter.

Arbeidstilsynet: 79.257.

Justis- og beredskaps- departementet: 44.569.

Utenriksdepartementet: 40.727.

Kulturdepartementet: 37.784.

Olje- og energidepartementet: 31.655.

Helse- og omsorgsdepartementet: 26.535.

Samferdselsdepartementet: 26.212.

Fiskeridirektoratet: 24.985.

Politidirektoratet: 24.874.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus: 24.375.

Tallene gjelder fra oppstarten 18. mai 2010 til 5. desember i år.

Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker: 6.

Valgdirektoratet: 14.

Norsk Romsenter: 23.

Statens sivilretts- forvaltning: 33.

Regelrådet: 33.

Innstillingsrådet for dommere: 39.

Statens arbeidsmiljø- institutt: 107.

Statens institutt for rusmiddelforskning: 117.

Direktoratet for e-helse: 157.

Kompetansesenter for distriktsutvikling: 246.

Tallene gjelder fra oppstarten 18. mai 2010 til 5. desember i år.

Tilsyn, rapport, klage, krav, konsekvensutredning, revisjon, Stavanger, avvik, arbeidsulykke, Oslo.

Dette er de mest brukte søkeordene siste år:

Rapport, tilsyn, konsekvensutredning, klage, autorisasjon, Oslo, krav, anmeldelse, tilsyn, drap.

Blant de 100 mest populære søkeordene i år finner vi også:

Juks, korrupsjon, sikkerhet, terror, farlig, overvåking, ulovlig, laser, rus og død.

 

Sju av ti får innsyn

Så langt i år har 63,7 prosent fått innsyn, mens ytterligere 7,3 prosent har fått delvis innsyn, får Dagsavisen opplyst.

Dette innebærer at det er gitt innsyn i 4.107 saker og delvis innsyn i 666 saker.

Har økt kraftig

I fjor var det 51,3 prosent som fikk innsyn og 9,3 prosent som fikk delvis innsyn. Innsynsgraden var vesentlig lavere i de to foregående årene. I 2013 fikk 29,2 prosent innsyn og 6 prosent delvis innsyn. I 2012 var det 29,5 prosent som fikk innsyn og 4,1 prosent som fikk delvis innsyn.

Dagsavisen har ikke fått tall for de to første årene med OEP, 2010 og 2011, på grunn av registreringsrutiner som gjør det vanskelig å framskaffe disse tallene på kort varsel.

Som opplyst i hovedsaken på disse sidene, er det Justis- og beredskapsdepartementet som mottar flest innsynskrav nest etter Arbeidstilsynet. Departementet forklarer det på følgende måte:

– Ansvarsområdet til Justis- og beredskapsdepartementet omfatter fagfelt med stor offentlig interesse. Departementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring og integrering, domstoler, lovarbeid og polarområdene. Det merkes ikke bare i antall innsyn, men også i antallet mediehenvendelser.

49 prosent i UD

Utenriksdepartementet er på tredjeplass når det gjelder antallet innsynskrav. Tall for i fjor viser at 49 prosent av innsynsbegjæringene ble innvilget i sin helhet, mens 21 prosent ble avslått i sin helhet. Dagsavisen har ikke fått tall for flere år fra Utenriksdepartementet.

Om den store interessen for innsyn, sier departementet blant annet.

– Utenriksdepartementet tjener cirka 100 utestasjoner og har svært mange innberetninger og dokumenter tilgjengelig i OEP. Det er også slik at én bestilling kan omhandler flere hundre dokumenter.