Arbeiderpartiet til KrF: Lettere med oss

Av Heidi Taksdal Skjeseth, Bjørn S. Kristiansen og Jens Marius Sæther

– Jeg tror at hvis KrF hadde satt seg ned med oss, ville de brukt mindre tid på omkamper, sier Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet, til Dagsavisen.

Mandag kom finansminister Siv Jensen (Frp) til Stortinget med Solberg-regjeringens budsjettforslag for 2019. Mange av budsjettfrieriene var myntet på Kristelig Folkeparti. I finanstalen viet finansministeren tid til å minne om flere gamle KrF-seire, og Jensen rundet av med et ønske om å få lov til å fortsette i jobben. Til det trenger hun KrFs støtte. I Stortingets vandrehall i går var det KrFs nestleder og finanspolitiske talsmann Kjell Inge Ropstad alle ville snakke med.

På spørsmål fra Dagsavisen om Ropstad mener at budsjettforslaget bringer KrF nærmere regjeringen, svarer han:

– Jeg tror du vil se ting her som er gjenkjennelig KrF-politikk. Samtidig vil vi også finne saker der en kan si at vi hadde fått bedre gjennomslag på den andre siden. Så tror jeg at det ikke er budsjettet alene som er viktigst for KrF-ere når vi skal lande på en side. Det er andre ting som vil påvirke delegatene som kommer på ekstraordinært landsmøte 2. november.

– Hvilke ting?

– Vi er ikke bare opptatt av kroner og øre, så andre typer verdispørsmål tror jeg blir minst like viktige, sier Ropstad.

Les også: – Nå er KrF blitt det partiet vi ønsket, synes Anders (35), fersk KrF-er

Bremsekloss

KrFs varslede veivalg på landsmøtet 2. november, avgjør om partiet fortsetter budsjettsamarbeidet med høyresiden – som kan ende med at KrF går inn i regjering – eller om KrF søker mot en regjering på venstresiden.

Ap-lederens hint om at KrF kan vente seg færre omkamper om partiet vil lage budsjett med venstresiden, var en kommentar til KrF-leder Knut Arild Hareides erfaringer fra budsjettforhandlinger med den borgerlige regjeringen.

– Vi har hatt jobben med å være bremsekloss, sa Hareide i sin nå historiske tale til partiets landsstyre, der han varslet et ønske om å vrake samarbeid med Solberg-regjeringen og søke samarbeid med Sp og Ap.

Hareide siktet til budsjettforhandlingene med Solberg-regjeringen de fem siste årene, og mente at KrFs lodd ofte var å bremse det Hareide oppfatter som politikk som ikke beveger landet i riktig retning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

KrFs krav

I år står imidlertid KrF på bremsene allerede før forhandlingene er i gang. Som følge av prosessen internt i partiet om veivalg, blir Solberg-regjeringens budsjett liggende urørt i Stortinget.

Ropstad, som ønsker å ta partiet til høyre, har likevel noen klare krav til Høyre, Frp og Venstre i eventuelle budsjettforhandlinger:

– Det må bli et mer familievennlig budsjett der vi gjerne styrker barnetrygden, som er et viktig krav for KrF. Vi må gjøre enda mer med den sosiale profilen. Det ligger noe inne på barnefattigdom, men den saken må vi løfte høyere. Og så kommer vi til å være opptatt av å bekjempe sorteringssamfunnet. Det betyr tiltak som gjør at mennesker med nedsatt funksjonsevne, med nedsatt arbeidsevne, både kan inkluderes bedre i arbeidslivet, men også få et mer verdig liv i den situasjon de er i, sier Ropstad.

Regjeringen setter av til sammen 181 millioner kroner til tiltak for å bekjempe barnefattigdom. Det er ikke nok, mener opposisjonen – og altså KrF.

Saken fortsetter under bildet.

KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Les også: Regjeringen med KrF-vennlig budsjett – løfter barn og bistand

Lover bedre budsjettkamp

Ap-leder Støre, som kan få jobben med å danne en ny regjering denne høsten dersom KrF forlater de borgerlige partiene, kritiserer budsjettforslaget som et budsjett som tar Norge «i feil retning». Han mener at budsjettet vil gi større økonomiske forskjeller i Norge.

Hareide har illustrert budsjettforhandlingene med Solberg-regjeringen med å starte en fotballkamp på 0-2, der målet da blir å utligne til 2–2. Støre lover KrF-lederen en mer real budsjettkamp dersom KrF skifter side.

– Jeg tror KrF ville brukt mer tid og engasjement på spennende retningsvalg for Norge med oss. Hva vil det si å bygge et samfunn med mindre forskjeller? Hvordan kan det både være bedre for folk og bedre for verdiskapning? Hva vil det si å satse på klima på en måte som også gir nye jobber og bedre livskvalitet? Hva vil det si å satse på barnefamilier og oppveksten til barna våre så vi får færre med psykiske problemer? Jeg tror de ville hatt mer å ta i om de hadde jobbet med oss enn det de har med denne regjeringen, sier Støre.

Les også: – Lavtlønte med høy gjeld «straffes»

Ap-budsjett

Hvis KrF ikke stemmer for regjeringens budsjett, har det ikke flertall på Stortinget. Da kan det bli Arbeiderpartiets alternative budsjett som vil danne utgangspunkt for neste års statsbudsjett.

Støre er knapp med detaljene om hva de kan tilby KrF. Partiene har ennå ikke startet arbeidet med alternative budsjetter. Men det blir neppe kutt i formue- eller selskapsskatten med Støre ved roret.

– Jeg tror ikke skatte- og avgiftslettelser er noen løsning. Vi ble aldri best i Norge fordi vi var billigst. Vi ble best fordi vi klarte å investere i kompetanse, infrastruktur og gode ideer. Det bør vi gjør mer av, sier Støre.

Han er mest bekymret for den økende ulikheten i Norge, og mener dagens statsbudsjett bidrar til å øke forskjellene enda mer. Støre reagerer særlig på økningen av aksjerabatten i formuesskatten og kutt i selskapsskatten, fra 23 til 22 prosent. Selskapsskatten i Europa ligger på mellom 20 og 34 prosent, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Det at du bruker en liten andel av hva du gir i formuesskatt på fattigdomsbekjempelse, det at du leder an et race mot bunnen i skattepolitikken i Europa, det at du har så trange rammer for kommuneøkonomien som skal løse oppgavene for barn og eldre, det er en samfunnsretning som er feil, sier Støre til Dagsavisen.

Også statsminister Erna Solberg (H) sier hun ønsker lavt ulikhetsnivå i Norge.

SSB la nylig fram en studie som viste at formuesulikheten har økt kraftig de siste 20 årene, og at de rikeste også tar en stadig større del av kaka når det gjelder inntekt. SSB-forsker Rolf Aaberge uttalte nylig til Dagsavisen:

– Politikkendringer som fjerning av arveavgiften og reduksjon av selskaps- og formuesskatten har bidratt til økningen i ulikhet, men internasjonale konjunkturer og utviklingen i den norske økonomien spiller også inn.

Les mer om det her: De rikeste blir stadig rikere: – Må ikke se oss blinde på tall

Og les hele statsbudsjettet her. 

KrF-flesk i budsjettet

* 900 millioner mot barnefattigdom – spredt over flere ulike poster som strekker seg fra økt bostøtte til gratis kjernetid i barnehagen.

* Bistandsbudsjettet øker med 2,5 milliarder, slik at 1 prosent av BNI brukes til bistand/utvikling. Dette er riktignok bestemt i Stortinget.

* 1,5 milliarder til å øke lærertettheten – dette er i tråd med KrF-seieren i fjorårets budsjett om bemanningsnorm i skolen.

* Antallet kvoteflyktninger øker fra 2120 i år til 3000 neste år. Her må Venstre også tilskrives en del av æren.

* Regjeringens kutt i formuesskatten, på såkalt arbeidende kapital, er også en KrF-sak.