Arbeiderpartiet om Nav-saken: – Urettferdig fattigdomsfelle

– Her har man en person, som tross arbeidsskade ønsker å jobbe, men som rammes av en åpenbar fattigdomsfelle. Det er urettferdig og ikke velferdssamfunnet verdig, sier Lise Christoffersen, pensjonspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Tirsdag skrev Dagsavisen om Morgan Linnerud og hans kamp mot Nav-systemet. Linnerud er 100 prosent uføretrygdet. Han fikk trygd og barnetillegg. Men med rundt 15.000 kroner utbetalt i måneden, slet han med å få det til å gå rundt. Bare husleia på den kommunale leiligheten er på godt over 10.000 kroner i måneden. Linnerud har en arbeidsskade og har vært gjennom mange operasjoner, men han ville forsøke seg i arbeidslivet igjen og skaffet seg en 50-prosentstilling på egen hånd. Etter noen måneder hadde han oversteget fribeløpet, som er på rundt 37.000 kroner i året. Nav sendte brev og informerte om at trygda var redusert med nærmere 50 prosent. Samtidig ble barnetillegget fjernet. Grunnen var at han hadde oversteget inntektsgrensen. Linnerud mener han reelt sett kommer dårligere ut av å jobbe. Han klaget på vedtaket og fikk til svar at det var 12 måneders behandlingstid på klagesaker.

Les også: Sosial boligpolitikk: – Jeg er låst fast i et utenforskap

Spørsmål til statsråden

Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, sier saken gjorde «enormt» inntrykk.

– Jeg vil i dag sende et skriftlig spørsmål til statsråden og høre hvilke initiativ hun vil ta for å forebygge denne typen fattigdomsfeller og sørge for at folk får skikkelig behandling når de trenger hjelp, sier Christoffersen.

Hun sier det er «forstemmende å se hvordan Linnerud er blitt møtt av hjelpeapparatet».

– Hvorfor Nav ikke kunne dekke et kortvarig kurs som ville gitt ham full jobb i stedet for uføretrygd, er vanskelig å forstå. Regelverket for avkorting av uføretrygd mot egen inntekt er komplisert. Den informasjonen som gis, må være forståelig og korrekt, sier Christoffersen.

Linnerud ble sykemeldt og kom på etterskudd med betalingen av husleia. Det er gått tre måneder siden han kontaktet sosialkontoret. Han har fortsatt ikke fått hjelp til å klare seg økonomisk.

– Det hører ingen steder hjemme at en person som ber om hjelp, må vente i månedsvis for å bli hørt, sier Christoffersen.

Saken fortsetter under bildet.

Aps Lise Christoffersen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Uførereformen

Etter forslag fra Stoltenberg II-regjeringen, ble uførereformen vedtatt av Stortinget i 2011. Reformen trådte i kraft 1. januar 2015 og danner grunnlaget for det regelverket som Linnerud og uføretrygdede møter på i dag.

– Det var ikke slik vi ville ha det da uførereformen ble innført. Et hovedpoeng med reformen var at det skulle bli enklere å kombinere trygd og arbeid og at det skulle bli mer lønnsomt å jobbe enn før, sier Christoffersen og legger til:

– Vi har tidligere sett en del uforutsette virkninger av uførereformen, blant annet for uføre med gjeld, ved bortfall av bostøtte og økte egenandeler.

Les også: Kuttet bostøtte – behovet for sosialhjelp skjøt i været

– Ekstra til dem med laveste sats

Hun viser til at Arbeiderpartiet har tatt opp en del av disse «virkningene» i Stortinget.

– Vi måtte gjøre endringer for at Stortingets løfte til de uføre skulle holdes – nemlig at ingen skulle komme dårligere ut, men ha en netto utbetaling om lag den man hadde før reformen. Vi har fått gjennomslag for noe, men ikke for alt, noe Morgans historie viser altfor tydelig.

I gårsdagens sak uttalte advokat Olav Lægreid, ekspert på trygderett, at et grunnleggende problem for uføretrygdede er at nivået på trygdeytelsene er for lavt. Christoffersen er enig.

– Vi fremmet forslag om at det skulle gis 4.000 kroner ekstra til dem som lever på laveste trygdesats. Det skulle ikke bare gjelde for alderspensjonister. KrF tok med seg forslaget inn i forhandlingene med regjeringen, men det var bare alderspensjonister som fikk et løft. Det er ikke rettferdig.