Ap vil ha forsvarsforlik

– Arbeiderpartiet vil gå inn for et bredt forlik om langtidsplanen for Forsvaret, sier leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap) til Dagsavisen.

I dag klokka 12 legger regjeringen fram langtidsplanen for Forsvaret.

Ifølge lekkasjene vil regjeringen gå bort fra et balansert forsvar, og over til et mer offensivt forsvar, som fokuserer på hvilke behov Norge kan dekke i NATO-samarbeidet. Det satses mer på utstyr, på bekostning av hær og heimevern.

Ifølge VG og Dagens Næringsliv går regjeringen inn for 52 kampfly, minst fire nye ubåter og fire nye maritime overvåkingsfly. Ifølge VG vil regjeringen legge 172 millioner kroner på bordet over en 20 årsperiode.

Selv om det vil være stor uenighet på Stortinget om dette, er Ap klar for å finne løsninger med regjeringen.

– Det er bred enighet om Forsvaret, og da mener jeg det er viktig at vi forplikter oss sammen, forklarer Huitfeldt.

Høyre takker for invitasjonen.

– I langtidsplanen kommer det ting som skal vare over lang tid, derfor er det viktig med bærekraftige flertall. Ingenting er bedre enn at vi får til et bredest mulig forlik. Dette hilser jeg velkommen, svarer Høyres Øyvind Halleraker.

Les også: Forsvaret får nye ubåter og overvåkingsfly

Venstre varsler kamp

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun gjerne kan støtte et forlik, men da må endringer til. Venstre støtter ikke regjeringens retningsvalg.

– Vi ønsket å forhandle med regjeringen på et tidligere tidspunkt, men det ble avvist. Dermed står kampen på Stortinget, varsler Grande.

Venstre er fornøyd med utgiftsnivået, men vil bruke pengene annerledes. Venstre vil ha færre fly og innfase flyene på en annen måte enn regjeringen, og er kritiske til svekkelse av Hæren og Heimevernet.

– Vi vil ha maks på forsvar, ikke maks på metall. Vi er skeptiske til NATO/USA-fokuset: Vi vil at Norge skal ha et forsvar, ikke bare en frilans-styrke for utlandet som håper USA og NATO kommer å hjelper oss når vi trenger det. Å lene oss på materiell og USA alene, er ikke den beste strategien for Norge, sier Grande.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ap+ regjering?

Etter det Dagsavisen forstår, har ikke Ap tatt stilling til hva de er for eller mot, men de er mer positiv til lekkasjene om regjeringens videre satsing på kampfly og ubåter enn de andre partiene på Stortinget.

Skulle partiene være enige om å gå inn for et bredt forlik, betyr det at regjeringspartiene kan danne flertall med Arbeiderpartiet uten å bryte samarbeidsavtalen med KrF og Venstre. Det advarer Grande mot:

– Regjeringen må huske på at det er oss de lager budsjett med. Der vil ikke Ap hjelpe dem, sier Grande.

Les også: Klare til kamp om Rygge

Budsjettproblemer

Langtidsplanen skulle egentlig være klar før påske, men blir heller lagt fram dagen før Stortinget tar sommerferie. Det betyr at Stortinget først gyver løs på de tøffe forhandlingene til høsten. Og det byr på problemer.

Slik tidsskjema er lagt opp per nå, skal Stortinget være ferdig med langtidsplanen for Forsvaret bare dager før statsbudsjettet for 2017 skal vedtas i Stortinget.

Dermed kan vi havne i en situasjon hvor Stortinget i utenriks- og forsvarskomiteen vedtar at regjeringen skal bruke mer penger på forsvar i 2017 enn hva regjeringen har lagt opp til i sitt budsjett.

Dette vil slå rett inn i budsjettforhandlingene mellom samarbeidspartiene og KrF og Venstre på Stortinget, og potensielt spise opp handlingsrommet for samarbeidspartiene. Huitfeldt mener det er naturlig å se for seg at det blir påplussinger i forsvarsutgiftene etter stortingsbehandlingen.

– Det kan hende Stortinget vedtar en mer kostbar struktur for 2017 og da må det være med i budsjettet for 2017. Da blir det penger i 2017-budsjettet enn hva regjeringen legger opp til, sier Huitfeldt.

Venstre erkjenner at det er en vanskelig situasjon.

– Det blir krevende, sier Grande og legger til:

– Derfor må regjeringen strekke seg for å ha med oss i et forlik, sier hun.

Halleraker i Høyre avviser at det er et problem.

Ikke skyv på regningen

– Regjeringen begynner å jobbe med budsjettet i januar. Om vi hadde behandlet langtidsplanen før sommeren, ville likevel budsjettarbeidet ha kommet langt på vei. Det er bare en faseforflytning, sier han.

Huitfeldt advarer mot å falle ned på en løsning hvor man skyver på regninga, slik at man vedtar en dyr forsvarsstruktur, uten å følge på med penger. Skjer det, kan Ap komme til å trekke forliksinvitasjonen.

– Første året av planperioden må være en del av budsjettet. Regjeringen kan ikke skyve på regningen til etter 2017 selv om de har utsatt langtidsplanen. Skjer det, blir det vanskelig å få til et forlik. Da kan det ende som behandlingen av asylinn stramningene, hvor man danner flertall fra sak til sak. Jeg mener det er en for dårlig løsning for Forsvaret, sier hun.

Les også: Dollarløft kan gi F-35-smell på 25 milliarder

Uenig om retning

I Senterpartiet og SV er man også åpne for forlik – men bare langtidsplanen endrer kurs på Stortinget.

– I en så stor sak er det fordel med forlik, men Sp mener vi må ha et forsvar med fokus på forsvar som har folk, ikke bare et teknologidrevet forsvar som skal delta i NATO-operasjoner, sier Liv Signe Navarsete.

– Vi vil forhandle om et bredt forlik, men det avgjørende er innholdet i forsvaret. Det viktigste for oss er kutt i antall kampfly og å styrke Hæren og Sjøforsvaret, og at vi får et selvstendig forsvar som ikke er avhengig av NATO, sier Bård Vegar Solhjell.

Les også: Refser hemmelighold i Forsvaret