Ap vil gi en milliard til landets skoler: – Uforståelig at barna må vente

Krisepakker på flere titalls milliarder kroner har strømmet ut av statens lommebok på grunn av koronapandemien.

Men enn så lenge har landets skoler sett seg nødt til å vente på å få sin bit av kaken. Flere har uttrykt bekymring for drastiske kutt i høstens skolebudsjetter på grunn av de ekstra utgiftene koronautbruddet har medført. 

Nå krever Arbeiderpartiet (Ap) at regjeringen kompenserer skolene med en milliard kroner i god tid før skolestart.

Les også: Kommuner frykter koronaregninga vil ramme barna

Vil gi mye tidlig 

Så langt har seks av ti skoler ikke fått ekstrautgifter som følge av koronaviruset dekket. Det viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på vegne av Utdanningsforbundet, som ble offentliggjort tidligere denne måneden.

Kunnskapsminister Guri Melby (V) har tidligere lovet at regjeringen vil dekke skolenes korona-regning. Men ikke før de får oversikt over ekstrautgiftene skolene har lagt ut. Det synes ikke Aps partileder Jonas Gahr Støre er godt nok.

– Vi mener at generelt sett der Norge er i dag, hvor aktiviteten har falt og folk er i ferd med å miste fotfeste i og på vei inn i arbeidsmarkedet, er det bedre å gi litt for mye tidlig, enn å vente og så komme med mye mer etterhvert, sier han til Dagsavisen.

– Hovedsporet nå er å sikre at folk kommer i aktivitet. Og da må vi gå på dette med fullført utdanning, tette hull, fylle på kompetanse og kunnskap. I en krisetid er det akkurat tiden for å satse på det.

Les også: Mener Melby må si hvor mye kommunene skal få: – Nå må hun holde det hun har lovet

Mener barna må vente 

I mai meldte Dagsavisen at Oslo kommune har sendt brev til regjeringen der de ber om rask avklaring på videre finansiering. Blant annet for å kunne forberede skolestart til høsten.

– Loven sier at kommunene ikke kan planlegge for penger de kanskje får. De må planlegge for penger de har, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap), andre nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen. 

– Den unisone tilbakemeldingen fra alle lærere, rektorer og skoleledere jeg snakker med er at de har hatt store ekstrautgifter og budsjettene må balanseres nå.

Solberg opplyser at partiet ønsker å fordele milliarden gjennom skjønnsmidlene. Denne ordningen gir midler kun til kommunene. Tilskuddet fordeles av fylkesmannen som gjør en helhetlig vurdering av kommunens økonomi og behov.

– På denne måten smøres ikke pengene tynt ut. Noen kommuner har nesten ikke hatt ekstra kostnader, mens andre har hatt veldig store. Men det er ganske store summer som nå sannsynligvis må kuttes hvis de ikke får penger på bordet, fortsetter han.

Solberg opplever at regjeringen gjennom krisepakkene har prioritert næringslivet over skolene.

– Jeg synes det er veldig uforståelig at barna og skoler må vente, sier han. 

– Her på Stortinget har pengene sittet løst når det er snakk om å redde næringslivet. Vi mener den samme logikken bør gjelde når vi snakker om skolene våre. 

Han understreker at det kan bli store konsekvenser hvis skolebudsjetter må kuttes for å spare inn grunnet ekstrautgifter.

– Pengene må på bordet nå, om ikke frykter jeg en sommer med kutt og nedbemanninger, fremfor at skolene får planlagt for en god sommer.

Les også: Skoledirektøren i Oslo: - Skolene gjør så godt de kan (+)

– Ikke samme behov 

Kunnskapsminister Guri Melby svarer på kritikken:

– Skolene har ikke det samme behovet for kompensasjon som næringslivet. Det er mange bedrifter som har mistet alle inntekter over natten. Men skolene har akkurat samme inntekter som før. Det eneste de har tapt er foreldrebetaling til SFO, sier hun til Dagsavisen.

I april la regjeringen frem 1 milliard kroner til barnehager og SFO for å dekke tapt foreldrebetaling. I tillegg har 140 millioner kroner blitt satt av for å styrke digital undervisning. Samt 170 millioner kroner til tapt progresjon blant sårbare barn.

– I revidert budsjett har vi også satt av en pott på 400 millioner kroner til skole, barnehage og eldreomsorg. Jeg har vært helt åpen hele tiden på at hvis potten ikke er tilstrekkelig vil vi se på det på nytt. Men foreløpig er det ingen som har full oversikt over hva det koster, fortsetter hun.

– Hva med skoleledere som uttrykker bekymring for drastiske kutt i skolebudsjettene til høsten dersom de ikke får penger i tide før skolestart? 

– Det er nettopp derfor vi setter av denne potten i nasjonalt budsjett nå. Vi setter av en pott for å kompensere for utgifter denne våren fort.

Melby opplyser at kommuner vil kunne søke på potten for å styrke digital undervisning. De resterende pengene vil fordeles via skjønnsmidlene.

– Til sammen i revidert nasjonalbudsjett er nå over 700 millioner kroner satt av til skolene. Det kommer i tillegg til det vi allerede dekker for tapt foreldrebetaling spesifikt, sier hun, og avslutter:

– Jeg opplever at vi har god dialog med sektoren. Vi følger situasjonen grundig og mener det er ingen grunn for bekymring fra skolen. Måten Ap opptrer på sprer tvil om regjeringen stiller opp og skaper usikkerhet hos kommunene.