Ap tar til orde for NATO-mål innen 2024

Av: Sofie Prestegård og Bjørn S. Kristiansen

Dagsavisen skrev onsdag om hvordan en rekke Ap-lag kjempet for en tidfesting av 2-prosentmålet.

Opprinnelig hadde programkomiteen foreslått et vedtak om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), uten å definere når målet skulle nås.

Onsdag avviste også partileder Jonas Gahr Støre tidfesting.

– Målet om å komme opp på to prosent av BNP er et stort og krevende mål i seg selv i en tid der den økonomiske handlefriheten blir trangere og det er andre viktige mål som skal nås. Det synes jeg er en ambisiøs nok målsetting, sa Støre.

– Så du vil ikke tidfeste?

– Nei, jeg har ikke hatt behov for det, men det skal jo skje innen rimelig tid. Men fra sentralstyrets side har vi ikke satt et årstall.

Flere sluttet rekkene

Ledet av forsvarsfylket Troms er det blitt jobbet i korridorene utenfor landsmøtesalen på Folkets Hus for å samle støtte til å tidfeste NATO-målet.

Hedmark, Troms, Buskerud, Aust-Agder, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal er blant delegasjonene på landsmøtet som har ønsket en slik tidfesting av målet. Og offensiven lyktes:

Redaksjonskomiteen på landsmøtet hadde møter ut i de små timer fredag, og lørdag morgen. Det munnet ut i følgende nye punkt i programmet:

"Styrke forsvarsevnen i tråd med den vedtatte langtidsplanen og slutte opp om målsetningene fra NATO-toppmøtet i 2014 om at medlemslandene gradvis øker sine forsvarsbudsjetter opp mot 2 prosent av BNP innen et tiår og at nye investeringer i Forsvaret utgjør minst 20 prosent av de årlige forsvarsbudsjettene."

Troverdighet

– Jeg er veldig glad for at forslaget fra Troms har fått gjennomslag på landsmøtet. Arbeiderpartiet har, og skal ha, store ambisjoner for hele Forsvaret - inkludert landmakta. Men skal vi ha troverdighet, så må vi også ha en plan for hvordan vi skal betale for det. Det har vi nå, sier Cecilie Myrseth, fylkesleder i Troms, til Dagsavisen.

–  Veldig fornøyd

Om det er nok for forsvarsfylkene som ønsket en tidfesting av 2-prosentmålet, blir dette Arbeiderparti-politikk for de neste fire årene.

–  Dette er vi veldig fornøyd med, sier Knut Storberget til Dagsavisen.

Han er fylkesleder i Hedmark Arbeiderparti og medlem av redaksjonskomiteen.

– Dette er en tydeligere målsetting, med en tidsfrist. Det er viktig, mener Stortberget.

NATO-forpliktelse

På NATO-toppmøtet i Wales i 2014 forpliktet medlemslandene seg til å øke forsvarsbudsjettene til 2 prosent av BNP innen en tiårsperiode. Bare en håndfull land oppfyller dette i dag, og USA er den suverent største bidragsyteren med et bidrag på omlag 3,6 prosent av BNP. Norge bruker om lag 1,6 prosent.

Ap-ledelsen havner med dette i samme situasjon som Høyre-ledelsen gjorde på regjeringspartiets landsmøte i mars. I det opprinnelige programforslaget ble det foreslått 2 prosent av BNP til Forsvar, men uten tidsfrist. Da støvet la seg etter oppgjøret i landsmøtesalen, hadde grasrota presset på for at Høyre skulle slutte opp om «beslutningene fra NATOs toppmøte i Wales i 2014», om en opptrapping til 2 prosent i løpet av et tiår. Nå har Ap landet på et tilsvarende formulering.

Les også: Ruster opp til strid om Forsvaret

– Det nye forslaget plasserer oss nærme NATOs ambisjon, sier, leder av Utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt til Dagsavisen.

Hun mener formuleringen innebærer en skjerping av Aps ambisjoner.

–  Dette er en sterkere forpliktelse, sier Huitfeldt.

–  Det blir rådyrt.

–  Ja det blir det, men forsvarsinvesteringer er dyrt. Vi skal ha nye fly, nye ubåter og styrke landmakta. Det koster, understreker Huitfeldt.

Les også: Vil forhandle om LTP på nytt