Ap: – Regjeringen «snikprivatiserer» skole-Norge

At regjeringen, mot Utdanningsdirektoratets vilje, sier ja til nye privatskoler, viser at det pågår en ideologisk motivert privatisering, mener Ap.

Av Kristian Skårdalsmo

– Det Høyre her helt klart driver med, er en ideologisk snikprivatisering av skolen, sier Arbeiderpartiets kunnskapspolitiske talsperson Torstein Tvedt Solberg til NTB.

Han etterlyser mer ærlighet fra statsministeren og kunnskapsministeren om intensjonene bak privatiseringen.

– De gjemmer seg bak loven og skjønn, men klarer ikke å frembringe andre argumenter på hvorfor det er slik, annet enn at det er en ideologisk privatisering som ligger bak, mener Ap-politikeren.

Bakgrunnen for saken er at regjeringen har godkjent opprettelsen av 14 nye privatskoler – mot Utdanningsdirektoratet vilje.

Departementet er klageinstans for direktoratets vedtak.

Les også: Frykter elev- og lærerflukt ved Huseby skole

– Ser vekk fra faglig skjønn

I 8 av disse 14 sakene sier kommunene at det vil gi dem økonomiske problemer og svekke skoletilbudet, ifølge Aftenposten, som har avdekket saken.

Eksperter har pekt på at flere av omgjøringsvedtakene er svakt begrunnet, at departementet i noen saker ser ut til å ha hatt svaret klart på forhånd, og at regjeringens praksis kommer i konflikt med en innstramming i friskoleloven fra 2007, ifølge avisen.

Tvedt Solberg tok opp saken i Stortingets muntlige spørretime onsdag.

– Dette går på tvers av kvalitet og lokal medbestemmelse og selvbestemmelse over skolestrukturen. Høyres ideologiske prosjekt gjør rett og slett at man må legge ned lokale skoler, hevder han.

– Det er spesielt at kunnskapspartiet Høyre i så stor grad legger vekk faglig skjønn. Det er de veldig opptatt av vanligvis, men ikke i denne saken, sier han.

Les også: Snakker ned Oslo-skolen

– Ikke ideologisk

Statsminister Erna Solberg (H) mener det ikke er riktig å si at regjeringen gir tilslutning til opprettelse av privatskoler av ideologiske grunner når man også sier nei til mange privatskoler.

– Det gjøres en vurdering av dette. Men som klageinstans har et politisk ledet organ som et departement en noe større adgang til å utøve skjønn enn Utdanningsdirektoratet har, sa hun i spørretimen onsdag.

Solberg understreket at spørsmålet ikke bare er juridisk, men også avhenger av den enkelte kommunes økonomi og eventuelle konsekvenser for andre skoler i et aktuelt område.

Hun pekte på at det ikke er grunnlag for å si at departementet har håndtert sakene «feil eller i strid» med gjeldende regelverk.

– Det er ikke sånn i mange av disse tilfellene at friskolen har ført til nedleggelse av en annen skole. I mange av disse tilfellene opprettes friskolene fordi at kommunen har nedlagt skoletilbudet, sa statsministeren.

(©NTB)