Ap-nestleder Trond Giske åpner for at Ap kan sitte alene i regjering etter 2017, og viser til gode erfaringer for partiet under Gro Harlem Brundtland. FOTO: VEGARD WIVESTAD GRØTT/NTB SCANPIX

Ap går for flertall eller alenegang

Ap åpner for flere regjeringsalternativer etter stortingsvalget, men én allianse utelukker nestleder Trond Giske: En samarbeidsregjering i mindretall.

Dagsavisen har hatt en rekke kildesamtaler med partier om utsiktene mot 2017-valget. Alle partiene skal bruke dette året på å klekke ut sin strategi før valgkampen setter i gang.

Selv om posisjoneringen er i startgropa, er et bilde i ferd med å danne seg:

2017-valget kan bli et valg med kun ett tydelig regjeringsalternativ, nemlig den sittende regjeringen. Resten av partiene kan gå til valg kun på egen politikk, uten å tone flagg til en klar regjeringskonstellasjon. «Ørnen blant partiene», Arbeiderpartiet, leker også med tanken på å gå til valg uten et avklart samarbeid.

– At en mindretallsregjering går til valg på å beholde en mindretallsregjering og alle andre på å få til et skifte er heller regelen enn unntaket. Jeg tror det blir tilfellet nå også, sier Trond Giske til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Blokkene slår alvorlige sprekker

Ap alene

Giske mener det er naturlig at partiene som ønsker ny regjering, peker på Ap-leder Jonas Gahr Støre som ny statsminister. Giske skisserer flere tenkelige samarbeidsalternativer som kan kaste Erna Solberg ut av regjeringskontorene:

  • Ap, SV og Senterpartiet
  • Ap, KrF og Senterpartiet
  • Ap, KrF og Venstre

– Dette vil delvis avhenge av prosessen internt i KrF og Venstre fram mot 2017, kanskje vil meningsmålinger avgjøre hva som er sannsynlig, og til slutt vil det være valgresultatet som avgjør: Hva gir flertall? Per i dag har ikke vi lukket døren til noen alternativer, sier han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flerparti for flertall

Men alle samarbeidsalternativene er avhengige av nettopp én ting: Flertall. At Ap skal gå inn i en flerpartiregjering med mindretall, slik Erna Solberg gjør i dag, er lite aktuelt ifølge Giske.

– Vi har prøvd å sitte med flere partier i regjering med Stoltenberg, og det var en flertallsregjering. En flerpartiregjering som er i mindretall er mer komplisert. Da må du første forhandle én gang, og så i Stortinget. Det er det Høyre og Frp sliter med nå. At vi uten flertall skal ha en flerpartiregjering, sitter langt inne. Formålet med å lage flerpartiregjering må være å lage flertall, tenker jeg, sier Giske.

Inspirert av Gro

Da er det mer attraktivt å sitte alene med samarbeid fra Stortinget, mener Giske og viser til Gro Harlem Brundtlands regjeringstid:

– Jeg tror det var en kjempefordel å ha en flertallsregjering gjennom finanskrisen, men samtidig mener jeg Gro-perioden var en veldig god periode for Norge. Så lenge du har gode samarbeidspartnere som tar ansvar så kan også en mindretallsregjering fungere, sier Ap-nestlederen.

Gro-perioden er ikke bare en illustrasjon på et godt samarbeid mellom mindretallsregjering og Stortinget, men også et godt samarbeid mellom KrF og Ap, mener Giske.

– Gro hadde KrF og Senterpartiet som stødige samarbeidspartnere i Stortinget. Folk snakker ofte om at det ville vært noe helt nytt historisk om KrF skiftet side. Men jeg bruker å minne om at alle budsjettene til Gro ble vedtatt med støtte fra KrF. Vi hadde et særlig nært forhold til KrF, sier han.

KrF-leder Knut Arild Hareide har gitt partiet tydelig melding om at KrF er fristilt fra den borgerlige samarbeidsavtalen i valget 2017. Nå skal partiorganisasjonen bestemme hvor veien går videre. Giske vil mer enn gjerne minne om at flertallet av fylkene der Ap har fylkesordfører eller varaordfører, styrer Ap med KrF, og som han tidligere har sagt til Dagsavisen: «Det KrF bruker måneder på å forhandle med Høyre og Frp om, kunne vi blitt enige om på et kvarter.»

Venstre vart skræmt no?

Et Venstre som snur seg mot Ap er per i dag mer usannsynlig. Etter det Dagsavisen forstår har samtalene begynt å gå i partiet, men det er ikke satt i gang et formelt arbeid. Partiet må bestemme seg for om de fremdeles skal gå i tospann med KrF eller gå alene. Venstre kan gå til valg på å støtte den sittende regjeringen enten ved en ny samarbeidsavtale eller ved å selv gå inn i den blåblå regjeringen. Det andre alternativet er å gå til valg som et sentrumsparti som kan samarbeide alle veier, eller gå til valg på å støtte en allianse som vil ha ny regjering.

Giske mener det bør være mulig for venstrepolitikere å tenke tanken om et Ap-samarbeid.

– I Venstre er mytologien at de to gangene de har gått til valg på å samarbeide med Ap, i 1985 og 2009, så havnet de under sperregrensa. Men det har også skjedd når de har sagt at de skal samarbeide til høyre. Men de to valgene har skremt mange i ledelsen i Venstre fra å ha et tydelig prosjekt med et sentrum-venstre samarbeid, fordi tror de mister lånte Høyre-velgere. Men det paradoksale, er at velgerne deres vil ha sentrum-venstre samarbeid. Det kan hende de samarbeidene de har med oss lokalt gjør at de blir tryggere på oss, sier Giske og peker på samarbeidene i Trondheim og Bergen.

Kortsiktig Solberg

Ved valgene i 2005, 2009 og 2013 var det den rødgrønne blokken mot den blå blokken. Denne blokktenkningen kan se ut til å smuldre opp mot valget i 2017, noe Solberg kan takke seg selv for, mener Giske.

– I 2013 diskuterte alle hvor lenge det kom til å gå før KrF og Venstre ville gå inn i regjering. Det var en høyst realistisk mulighet. Det som har skjedd på 2,5 år er at det er absolutt totalt utenkelig. Erna Solberg, med sin manglende ledelse av regjeringen, lar Frp herje fritt, med den belønning at Frp går fram på målingene, også regjeringen totalt sett, men med den prisen at KrF og Venstre er i ferd med å si takk for seg. Den kortsiktig gevinst blir et langsiktig tap, sier Giske.