- Dette programmet virker å framstille Afrika ut fra de stereotypiene vi har sett altfor lenge - og som vi bør prøve å ta et oppgjør med, sier kommunikasjonsrådgiver Sigbjørn Kiserud i Digni.

Tirsdag hadde andre sesong av «Ingen kjære mor» premiere på TV 2. Seks norske jenter som ifølge kanalen «fortsatt bor hjemme hos foreldrene selv om det ikke lenger er verken naturlig eller nødvendig», blir sendt til Rwanda for å «kutte navlestrengen». Ifølge TV 2 får jentene gjennom å leve livet til jevnaldrende, foreldreløse rwandiske jenter, et nytt perspektiv på sitt eget liv.

Men nå hagler kritikken mot TV 2s fordomsfulle framstilling av Afrika og Rwanda.

Etterlyser nyanser

- Rwanderne selv framstår nesten som skuespillere i TV 2s regisserte bilde av Afrika, sier Kiserud.

Digni (tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd) er en paraplyorganisasjon for utviklingsarbeidet til 19 misjonsorganisasjoner og kirkesamfunn.

I et innlegg i Dagsavisen i dag ber Kiserud om at mediedekningen av Afrika må bli mer nyansert.

- TV 2 dumper seks bortskjemte jenter i en afrikansk by og lager underholdning av det. Her bør det ringe mange varselbjeller, sier han.

I innlegget skriver han:

«Herregud kor døm stirrer», sier en av jentene, mens en skokk med menn fra Rwanda ser kritisk mot de seks jentene som akkurat har blitt dumpet i Rwandas hovedstad Kigali. Og jeg skjønner godt at de glor. Norske jenter, kledd totalt feil etter kulturen i Rwanda og malplassert i et land der de strengt tatt ikke har noe å gjøre. Sånt blir det god underholdning av, mener TV 2.»

Ansvarlig redaktør Maren Sæbø i Verdensmagasinet X reagerer også på programmet.

- Jeg så på programmet i fem minutter. Det var alt jeg klarte. Det holdt for meg, sier hun.

- Spiller på fordommer

Sæbø mener «Ingen kjære mor» spiller på en unødvendig eksotifisering.

- Dette har ikke noe med hverdagen til mange, verken i Rwanda eller Afrika, å gjøre, sier redaktøren og karakteriserer programmet som «dumt og tåpelig».

- Jeg ser ikke underholdningen i det. Eksotifisering av hvordan «de andre» lever blir dratt i en ekstrem ytterkant, sier Sæbø.

- Skittent sted

I forrige sesong av «Ingen kjære mor» ble bortskjemt ungdom sendt inn i jungelen. Denne gangen går turen til Rwanda.

- Og ikke bare Rwanda, men TV 2 presenterer et land som ifølge jentene selv lukter «som Syden, berre skittent», påpeker Sigbjørn Kiserud.

Han vil gi TV-kanalen skryt for å presentere deler av Rwandas triste historie til et bredt publikum, men dessverre får stereotypiene råde også her, mener han.

Norske nyhetsmedier har i en årrekke hatt press på seg for å fremme et mer nyansert bilde av Afrika. Det har vært endringer. Nå bør underholdningsavdelingene følge etter, mener Digni.

Kulturkrasj

Kiserud mener TV 2 har tenkt at «her må det være helt ekstremt fælt å leve. Dette må være et av de verste stedene vi finner.» «Spørsmålet er bare om de spurte innbyggerne i Rwanda først, om de kunne tenke seg besøk av en gjeng jenter som er vant med å få livet servert på sølvfat? Hvordan ville vi reagert om seks klysete milliardærdøtre fra USA ble dumpet på Flisa for å se om de taklet å leve som en norsk middelklassefamilie?» skriver han.

Daglig leder Magnus Flacké i Fellesrådet for Afrika mener programmet ikke er noen god reklame for kontinentet.

- TV 2 spiller på at Afrikas hjerte er det verste stedet de kan dra til. Det bygger opp om skadelige stereotypier som gjør at man ser på Afrika som et sted man ikke vil reise til eller handle med, sier han.

Flacké understreker at Afrika er mer enn dyreliv eller kaos, som mange assosierer kontinentet med. Kigali, hovedstaden i Rwanda, er for eksempel et av Afrikas mest striglede og rene steder hvor de har bygd opp en stor IT-industri, påpeker han.

- Byen er ren og trygg. Å fly til Kigali er langt fra å havne midt i jungelen. Det burde TV 2 også ha vist, sier Flacké.

havard.therkelsen@dagsavisen.no

TV 2: - Kanskje litt urettferdig

Presseansvarlig for «Ingen kjære mor» Alex Iversen sier til Dags­avisen at grunnen til at de har valgt Rwanda, er at de vil skape en så sterk som mulig kontrast mellom jentenes hverdag og hverdagen de møter.

- Disse jentene er i det som omtales som curliggenerasjonen, der foreldrene går foran og rydder vei. Rwanda har en tragisk historie der mange barn i den samme generasjonen som jentene er foreldreløse. Den kontrasten syntes jeg vi har fått til, sier Iversen.

Han legger til at programmet som ble vist, kun er det første programmet i serien.

- Disse jentene vil bli bedre kjent med Rwanda og menneskene de møter og vil ha en utvikling. Det er ikke sikkert at de holdningene jentene har i sitt første møte med afrikanere, er de samme de reiser fra Rwanda med. Det er kanskje litt urettferdig å dømme serien på bakgrunn av det første programmet. Jeg vil oppfordre alle til å følge med og se hvor det ender, sier Iversen.

- Ellers ønsker vi debatt og samtaler om dette velkommen, gjerne i sofaen med familien, legger han til.