Veitrafikken er den tredje største utslippskilden her til lands. I stedet for å kjøpe usikre klimakvoter bør det derfor heller gjennomføres tiltak som fører til flere elbiler på norske veier, mener Naturvernforbundet. FOTO: MARTE GJÆRDE

Anbefaler kutt i klimakvotekjøp

KLIMA: Neste år planlegger Norge å kjøpe klimakvoter for over en halv milliard kroner. Utslippskuttene bør i stedet skje innenlands, mener Naturvernforbundet.

- Penger som er satt av til kjøp av klimakvoter bør i stedet brukes på tiltak det er sikrere har en positiv effekt, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

- Den nye regjeringen kan starte med å gi boligeiere gratis enøksjekk av boligene sine. Da vil vi både få fortgang i å få kastet ut oljefyrer, som er et stort utslippsproblem, og bidra til å redusere strømforbruket, slik at vi får frigjort strøm som kan brukes til å få flere elbiler på veiene. Deretter kan regjeringen sørge for skattefradrag på enøkinvesteringer, anbefaler han.

 

Mislykkede kvotekjøp

I en ny bok, skrevet av journalisten Erik Martiniussen, kommer det fram at Norges kjøp av klimakvoter i utviklingsland som Kina, har vært mislykket.

- De har ikke hatt noen positiv klimaeffekt, uttalte Martiniussen til Dagsavisen i går.

- Skal vi få til ekstra utslippskutt, må vi basere oss på å kjøpe flere EU-kvoter eller også å gjøre mer her til lands, tilføyde han.

Systemet med klimakvoter, som kom på plass i og med verifiseringen av FNs Kyoto-protokoll i 1997, åpner for at et land kan dekke egne utslipp av CO2 ved å investere i CO2-reduserende tiltak i utviklingsland. Så langt har Norge inngått kvotekontrakter for over to milliarder kroner med slike land.

 

Nye milliarder

I de rødgrønnes statsbudsjett for 2014, videreføres denne politikken. 520 millioner kroner er satt av til kjøp av klimakvoter. I tillegg foreslås det å sette av 2 milliarder kroner i perioden 2013-2020 for å «dekke behovet for kvoter».

Nå håper Haltbrekken at den nye regjeringen, i tråd med hva den tidligere har signalisert, endrer disse planene radikalt.

- Det Martiniussen skriver i sin nye bok er helt riktig. Mange av klimakvotene Norge har kjøpt har ikke bidratt til lavere utslipp eller mindre forurensning. Tvert imot har den totale forurensningen bare blitt større, i og med at Norge på denne måten har kjøpt seg rett til å slippe ut mer, påpeker han.

- Hvor mye av de 520 millionene som er foreslått til kvotekjøp neste år, bør i stedet brukes til utslippsreduserende tiltak her hjemme?

- Det avhenger av hvor ambisiøs klimapolitikken til den nye regjeringen blir. Vi i Naturvernforbundet mener at vi må få en klimapolitikk som dramatisk reduserer behovet for å kjøpe klimakvoter. Behovet for å kjøpe klimakvoter har oppstått fordi vi har økt utslippene våre, stikk i strid med våre internasjonale forpliktelser, svarer Haltbrekken.

- Vil ikke en reduksjon i kjøpene av klimakvoter kunne ramme utviklingslandene hardt?

- Norge bør definitivt bidra økonomisk til utvikling av fornybar energi i utviklingsland. Det kan vi bruke Oljefondet til. Men vi kan ikke kreve retten til å øke våre egne utslipp av den grunn. I stedet bør vi gjøre som når vi bidrar til å bevare regnskogen. Årlig bevilges det nå opp mot 3 milliarder kroner til formålet, uten at det kobles til norske utslipp.

tor.sandberg@dagsavisen.no

 

NORSKE UTSLIPP

FN har bestemt at Norge kan slippe ut 50,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter hvert år.

Foreløpige tall for 2012 viser at Norge da slapp ut 52,9 millioner tonn klimagasser, altså 2,8 millioner tonn mer enn tildelt mengde.

De største utslippene skjedde i forbindelse med olje- og gassutvinning (13,7 millioner tonn), industri og bergverk (11,8 millioner tonn) og veitrafikk (10,1 millioner tonn).

I Stortingets klimaforlik heter det at de innenlandske utslippene ikke skal overstige 45-47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Norge kan også innfri sine klimaforpliktelser ved kvotehandel.

Dette er gjort i stort monn siden 1997, og de rødgrønne ønsker å videreføre denne politikken neste år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Naturvernforbundet