Ambisiøs plastaksjon: Skal rydde 40 prosent av norskekysten på tre år

– Innen 2023 har vi satt oss som ambisjon å rydde 40 prosent av den ytre kysten i Norge. Vi starter aksjonen «Rydd Norge» med å klippe snorer i Trøndelag om noen uker. Dette blir systematisk plastrydding med ambisjoner og omfang som aldri før. Foreløpig har vi med oss Nordland og Vestland på dette store samarbeidsprosjektet,  som vi til slutt håper skal omfatte hele Norge og også Svalbard, forteller Hansson til Dagsavisen.

Les også: – Vi må få plastfrie valg

50 øre per plastpose

Foreningen Handelens Miljøfond ble stiftet  i november 2017 for å forebygge og rydde opp i plastforsøpling, øke plastgjenvinningen og redusere bruken av plastposer. Mer enn 7.000 butikker innen dagligvare og faghandel er i dag medlemmer. De representerer rundt 85 prosent av plastbæreposesalget i Norge. Hvert medlem betaler 50 øre i kontingent inn til fondet for hver plastpose de selger. Det oppsummerer seg til 200-300 millioner kroner i året, ifølge Hansson.

– Vi er dermed det største private miljøfondet, påpeker han.

Om lag 150 prosjekter har så langt fått støtte fra Handelens Miljøfond for å redusere plastproblemet på ulike vis, og nå skal det også brukes millioner av kroner på den ambisiøse og omfattende ryddeaksjonen.

– Vi skal bidra med både kompetanse og penger, forteller Hansson.

Totalt skal fondet dele ut rundt 180 millioner kroner i år.

Les også: Det miljøvennlige kjøpesenteret

Vil ha proffe plastryddere

– Hvem skal samle inn plasten?

– Det vil delvis være frivillige som allerede er i gang med dette, men det er også et stort behov for å utvikle profesjonell rydding. Norge trenger å utvikle en profesjonell næring som har det å rydde plast som levebrød, svarer Hansson.

Han påpeker at det kan være svært værharde og tøffe forhold langs kysten vår, og da vil det ikke være mulig for hvem som helst å stå for denne ryddingen. Det vil være for vanskelig, og kanskje også for farlig.

Allerede finnes det noen eksempler på det Hansson etterlyser. Han nevner blant annet prosjektet Levende Hav, som er et samarbeidsprosjekt mellom organisasjonen «In The Same Boat» og Norges Miljøvernforbund.

«In The Same Boat» har flere fartøyer med i hovedsak frivillige fra mange land, som i perioder på fire til åtte uker, samler inn søppel seks dager i uka, går det fram av nettsidene deres. I perioden 2017-2019 bidro dette til at det ble fjernet over 350 tonn med marint søppel fra strendene mellom Oslo og Kirkenes.

– Også Kystverket og Fiskeridirektoratet har vist interesse for å bidra til «Rydd Norge». Det gjenstår å se hvordan det blir. Vi jobber nå med det, fortsetter Hansson.

Plasten som blir samlet inn kommer til å bli levert inn til de ordinære plastmottakene.

– Dette er jo herreløs plast, påpeker Hansson.

– Det er det store hullet i den norske plastforvaltningen.

Les også: Fienden vi må bli venn med

Stadig færre plastposer

Også plastposer som bidrar til  at Handelens Miljøfond fylles opp, er del av plastforsøplingen langs kysten vår. Ifølge en rapport gjort av konsulentselskapet Mepex for Grønt Punkt Norge i 2016, er det mindre enn 1 prosent av plastposene som ender i naturen. Til tross for den lave andelen, innebærer det opp mot 7 millioner plastposer i året. Nordmenns forbruk av plastposer er nemlig formidabelt. I 2018 ble det solgt 774 millioner plastbæreposer i Norge.

– Vårt mål er en reduksjon i forbruket på 20 prosent innen utgangen av 2020, med 2016 som det første målepunktet. Ved utgangen av 2018 hadde forbruket gått ned med drøye 10 prosent. I 2019 var det en reduksjon på ytterligere 4 prosent, forteller Hansson.

Han er sikker på at det vil bli en videre nedgang i år, og at målsettingen om 20 prosent kutt vil bli oppnådd med klar margin, ikke minst på grunn av en ny kampanje som ble lansert mandag.

– Målet er å redusere forbruket av plastbæreposer med 100 millioner. Det kan vi lett klare hvis folk begynner å bruke hver pose minst én gang til, sier Hansson.

Den nye kampanjen «lommepose» viser hvor enkelt det er å brette en plastbærepose til en liten trekant som får plass i enhver lomme.

– Om alle lærer den enkle bretteteknikken og går med en slik i lomma, kan vi spare miljøet for mye plast, sier Hansson.