Innenriks

– Alvorlige mangler i helsetilbudet

BARN: Helse-Norge lytter ikke til barna, altfor få overgrepsutsatte barn blir undersøkt av lege og altfor mange traumatiserte flyktningbarn får ikke hjelp.

Det er blant konklusjonene fra Barneombudet, som gir deler av det norske helsetilbudet strykkarakter i sin nye

«Helse på barns premisser».

Barneombudet har lagt stor vekt på at barn selv skulle få komme til orde, noe de mener mangler i det norske helsetilbudet for barn og unge.

– Barn og unge er selv eksperter på eget liv, og vi må bli mye flinkere til å lytte til deres egne erfaringer, sa barneombud Anne Lindboe da hun la fram rapporten i Oslo torsdag.

Overgrepsmottak for barn

Rapporten viser at barn som er blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep, ikke får god nok hjelp og oppfølging. Egne overgrepsmottak for barn, en medisinsk undersøkelse for å sikre barnets rettssikkerhet og styrket kompetanse om vold og seksuelle overgrep i alle ledd i helsetilbudet er nødvendig for at behandlingstilbudet til traumatiserte barn skal fungere, mener Barneombudet.

Også skolehelsetjenesten får kraftig kritikk for ikke å strekke til, mens noen nyfødtintensivavdelinger ved norske sykehus beskrives om uforsvarlige. Helsesituasjonen til barn med fluktbakgrunn bekymrer også barneombud Anne Lindboe.

Hva er barnefaglig?

I den nye asylavtalen mellom regjeringen og støttepartiene, slås det fast at utlendingsmyndighetene skal vektlegge det som er «barnefaglig forsvarlig», blant annet helsesituasjon, i større grad enn tidligere når opphold for mindreårige asylsøkere vurderes.

– Vi har sittet i Utlendingsnemnda og gått gjennom en hel haug med vedtak om avslag. Her så vi at helseerklæringene er veldig ufullstendig og altfor dårlige. Det er en forskjellig terskel for å gi opphold til barn på helsemessig grunnlag, sier Lindboe.

Hun etterlyser en veiledning til helsetjenestene som skal skrive erklæringer, bedre kompetanse i UNE til å gjøre barnefaglige vurderinger og en tydeligere og mer rettferdig terskel for å innvilge oppholdstillatelse til barn på grunnlag av helse.

Traumer

Hos de nærmere 4.000 barna som bor i norske asylmottak, fører ventetiden for mange til usikkerhet og maktesløshet. Vanlige reaksjoner hos barn i mottak er anspenthet, angst, depresjon, søvnvansker, sengevæting, smerter i kroppen, atferdsforstyrrelse og selvskading. Mange er også traumatiserte, heter det i rapporten.

Barneombudet etterlyser grundig forskning på den direkte årsaken til og omfanget av helseproblemer hos barn med fluktbakgrunn, og et styrket helsetilbud til barn både i og utenfor asylmottak. Barneombudet mener videre at alle barn må få lovfestet rett til barnehage, uavhengig av oppholdsstatus. Barn i asylmottak har i dag ikke denne retten.

Rapporten er utarbeidet ved hjelp av spørreundersøkelser og intervjuer med barna selv, fagfolk, forskere og offentlig ansatte som arbeider med barns helse en rekke steder i Norge. (NTB)

Mer fra Dagsavisen