Innenriks

Alle (års)tiders påske

Snøstorm og peis eller piknik på stranden? Påskeværet pleier å være høyst ulikt rundt om i landet.

Bilde 1 av 2

Av Pernille Amdahl

Det er langt, dette landet.

Mens noen gleder seg over meterhøy snø, kan andre finne lykken i årets første bad. Iblant kommer tåken og ødelegger for begge deler.

– Men det har i grunnen alltid vært snø, forteller Ågot Karine Himle.

Hennes påskeparadis ligger i Bordalen utenfor Voss. Der har hun tilbrakt påsken gjennom hele sitt 77 år lange liv, både som hyttegjest og som vert på tradisjonsrike Rongastovo.

– Det er klart at det er forskjell på mars og april. Vi har hatt noen vintrer her med halvannen til to meter snø på taket. I april må man kanskje bære skiene inn til løypene, men jeg har gått på ski i påsken hvert eneste år så langt, sier Himle.

Les også: Påsken er sen, men det er mye snø i flere alpinanlegg over hele landet

Lumsk vårvær

Påskeværet varierer etter hvor du er. Hvilken tid av våren påsken faller på, gir naturlig nok også store variasjoner i temperatur og snømengde. Den tidligst mulige datoen for første påskedag er 22. mars, den seneste 25. april.

Mars og april er dessuten lunefulle måneder i seg selv, sier klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Metorologisk institutt.

– Noen år setter våren i gang tidlig, andre ganger kommer den sent. Og det kan være varmt før minusgradene så kommer tilbake igjen, sier hun.

Klimaforsker Elin Lundstad har sammenstilt temperaturer og snødybde fra 1. påskedag i Oslo fra 1930 og fram til i dag. I hovedstaden må vi tilbake til 2008 for å kunne regne påskedagen som en vinterdag, det vil si en dag med snittemperatur under null grader.

Surt og kaldt har det likevel vært flere ganger, både i hovedstaden og andre steder.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vinterpåsken 2018

Fjorårets vinter overrasket med rekordmye snø og kulde i store deler av landet.

I starten av mars hadde Folldal i Hedmark minus 41,8 grader. Værmessig sett ble påskeferien mest som en vinterferie. Og påskeværet i Trondheim bød på flere kalde dager på rad enn byen noen gang hadde opplevd siden 1901.

I Oslo var 1. påskedag med sine 43 centimeter snø den tredje mest snørike målt fra 1930 og fram til i dag, kun slått av 1. påskedag i 1951 (63 cm snø) og 1. påskedag 1985 (44 cm snø).

– Det beste påskeværet noensinne! ropte folk med et hjerte for vinter i fjor.

Resten ventet stille på en ny sjanse.

Les også: Over halve Norge skal på påskeferie

Sommerpåske

Påskeaften 2004 var Kjerstin Berby Johansen ute og plukket en stor bukett med hvitveis. Til å være 3. april var det uvanlig tidlig, selv i det milde kystklimaet i Vestfold. Det bekrefter notatene i dagboken hennes.

Men 2003 og 2011 peker seg spesielt ut.

– De årene satt vi ute til ni om kvelden i påsken. En gang måtte jeg ned til byen og kjøpe meg nye sandaler. Det var altfor varmt i joggesko!

For Berby Johansen er det få ting som er bedre enn å være hjemme i Stavern.

– Byen er full, det er som å gå på Karl Johan, med utstillinger på Fredriksvern og trær som er pyntet med påskeegg fra barnehagene. Jeg går tur, plukker blåveis og hvitveis, lukter på sjøen og treffer folk. Og så bruker jeg litt av tiden min på å passe på utstillingene «nede i leiren», som vi kaller det. Det er helt herlig.

I 2011 falt påskedagen 24. april. Det året hadde Åfjord i Trøndelag 22,6 grader påskeaften, mens det var over 20 grader flere steder i Sør-Norge.

Like sommerlig var det i påsken i 2003, da 1. påskedag var 20. april. Også dette året ble det satt varmerekorder på 20-tallet helt nord til Trøndelag. Aller varmest var det i Nesbyen i Hallingdal med 21 grader langfredag. Nordland hadde også uvanlig høye temperaturer, med 18,3 varmegrader målt første påskedag i Saltdal i Nordland.

Les også: Stor skogbrannfare i Sør-Norge

Vår?

Mens en sommerdag krever temperaturer som tangerer 20, er en vinterdag definert som en dag med døgnmiddeltemperatur på null eller mindre.

En vårdag defineres som en dag med snittemperatur mellom null og ti varmegrader. Det er dermed liten tvil om hvilken årstid som vanligvis preger de sentrale og lavereliggende deler av landet i påsken. Ni av ti påskedager målt i Oslo fra 1930 og fram til i dag har hatt vårtemperatur.

Men vårfølelsene finner vi over alt.

– Man husker jo stort sett dager med sol, sier Ellen Nyhus på Kongsvold Fjellstue på Dovre.

Kongsvold ligger 900 meter over havet, på værskillet mellom vest og øst, og også på et skille mellom nord og sør. Været skifter fort og byr på det meste, men Nyhus er sikker på at det har vært dager med sol hver eneste påske.

– Og påskeskirenn har det alltid vært!

Les også: Guide til årets påskekrim (Dagsavisen+)

Endringer

Generelt sett har det nok blitt litt mildere med årene, mener Ågot Ågot Karine Himle, ut fra det hun husker fra et helt liv med påskefeiring i fjellet på Voss,

– I dag grønnes liene, og det kan være løv på bjørka før 17. mai, sier hun.

– Det skjedde ikke på 1960- og 1970-tallet. (NTB tema)

Le også: Øystein Bache, en voksen og lettrørt nøttegeneral

Mer fra Dagsavisen