Politikk

Alenemoren Fatima frykter steining i Irak

Det gir ingen mening at Norge lar mullar Krekar bli, men sender en alenemor og hennes to år gamle datter til Irak, sier norskirakisk aktivist.

«Fatima» (27) sitter med datteren på fanget og ser engstelig rundt seg. Når hun ser en politimann eller hører sirener, skvetter hun til.
Det er snart to år siden hun fikk endelig avslag på asylsøknaden sin. Selv om hele familien hennes har fått opphold i Norge, mener norske myndigheter at Fatima ikke har behov for beskyttelse. Utlendingsnemnda har vedtatt at hun skal tilbake til Irak.
Returnerer hun til hjemlandet, frykter Fatima at hun blir drept.
Hun er alenemor og har fått barn utenfor ekteskapet. Ifølge Fatima gir det grunn til steining i Irak.
– Norge vil ikke sende mulla Krekar tilbake til Irak fordi man er redd for at han blir drept, men mener det er greit å sende en alenemor og hennes to år gamle datter dit. Det gir ingen mening, sier menneskerettighetsaktivisten Kaltham Alexander Lie, som selv flyktet fra Irak for over 20 år siden.

Krekar

Lie ber norske politikere om å engasjere seg:
– Hele Norge er opptatt av hvordan det går med islamisten Krekar, men ingen bryr seg om denne kvinnens liv. Muslimske kvinner i Irak blir steinet bare på grunn av rykter om utroskap. Hva tror man venter en muslimsk alenemor fra Norge? Fatima bør ikke ignoreres, sier han.
Han stiller spørsmål ved at Norge er så maktesløse overfor mulla Krekar, men viser så mye handlekraft overfor en alenemor:
– Vår bønn er at Norge kan ta imot henne. Det er et paradoks at mulla Krekar får beskyttelse og en leilighet på Kyrksæterøra, mens Fatima som vil integrere seg og bidra til samfunnet, skal sendes til den sikre død, sier Lie.

Fatimas far fikk opphold i Norge i 2004. Året etter søkte Fatima, hennes fire søsken og mor om familiegjenforening. De fikk avslag på grunn av manglende oppfyllelse av forsørgelseskrav. De søkte på ny i 2006, men da var Fatima over 18 år og falt utenfor reglene om familiegjenforening. Mens resten av familien fikk opphold, måtte hun bli værende i Irak. Fatima ble bodde hos en onkel i Irak. I 2010 forsøkte onkelen å tvangsgifte henne med en fetter. Fatima bestemte seg for å rømme og tok seg til Norge ved hjelp av menneskesmuglere. Fatima søkte om beskyttelse og opphold på humanitært grunnlag, men fikk avslag i 2011. Hun klaget, men fikk endelig avslag på søknaden om opphold i 2013.

Hjelpeløse

I mellomtiden, mens hun bodde på asylmottak, ble hun gravid og fikk en datter. Fatima forteller at hun inngikk et religiøst ekteskap med barnets far, men hans familie godtok ikke dette. Dermed ble de «skilt» og han flyttet til Sverige.
Siden 2013 har hun vært redd for at politiet skal hente henne og sende henne tilbake til Irak. Frykten har vært så ille til tider at hun ikke får sove. Hun bor på forskjellige adresser, men beveger seg sjelden utenfor husets fire vegger.
– Jeg er livredd, sier Fatima til Dagsavisen.
Hennes fire søsken og foreldre jobber, studerer og har lært seg godt norsk. De synes behandlingen av Fatima er urettferdig og er svært engstelige for hva som vil skje med henne.
– Hva kan vi gjøre? Vi kan ikke gi henne oppholdstillatelse. Vi er hjelpeløse, sier hennes bror.

Dette svarer UNE

– Situasjonen for Fatima har bare forverret seg, sier Fatimas advokat.

Fatimas advokater har sendt tre anmodninger til UNE om å gjøre om utkastelsesvedtaket. To er avvist. Den tredje ligger til behandling.
– At en enslig kvinne med barn, uten nettverk, skal kunne bosette seg i Irak i dag, er nærmest umulig. Når det i tillegg er rykter om ærbarheten til kvinnen, som det er i dette tilfelle, er situasjonen enda verre, sier Fatimas advokat, advokatfullmektig Mia Gjeldnes.
Ifølge Landinfor (se fakta) er æresdrap ikke uvanlig for kvinner som mistenkes for usømmelig atferd i Irak.
Ikke beskyttelsesbehov
Dagsavisen har vært i kontakt med UNE. De viser til sine vedtak i Fatimas sak. Her slår de fast at Fatima ikke har beskyttelsesbehov. UNE tror ikke på Fatimas forklaring om at onkelen forsøkte å gifte henne bort. UNE tror heller ikke på at Fatima ikke har kontakt med barnefaren og at hun er å regne som alenemor. UNE mener Fatima har familienettverk i Irak og at verken hun eller datteren vil være utsatt ved retur til landet. UNE skriver i sitt vedtak at datteren heller ikke har en så sterkt tilknytning til Norge at det kvalifiserer til opphold.
UNE mener det ikke er noe problem for Fatima å returnere til Irak selv om situasjonen i landet er ustabil. UNE viser til at Fatima er fra Sør-Irak, som tilsynelatende har vært en mindre utrygg del av landet. I sitt siste avslag fra juni 2014 skriver UNE at: «Verken den generelle sikkerhetssituasjonen eller individuelle omstendigheter tilsier at klageren eller datter ved retur til [ ...] står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».
I den siste anmodningen fra Fatimas advokater, argumenterer de med at sikkerhetssituasjonen for Fatima har blitt verre de årene hun har vært i Norge, og at retur til Sør-Irak er å sende Fatima og datteren til en svært usikker framtid.
– Som følge av IS' frammarsj er sikkerhetssituasjonen i Irak forverret. Det er også mange internt fordrevne, samt tilkomne flyktninger fra Syria, som gjør at den humanitære situasjonen er blitt langt verre. Dette gjelder i hele Irak og særlig for sårbare grupper som enslige kvinner og barn. Vi har bedt UNE ta stilling til at «Fatima» og datteren har et beskyttelsesbehov, sier Gjeldnes.

FNs anbefalinger

FNs høykommissær for flyktninger anbefalte i oktober at ingen returneres til Irak, uavhengig av provins, med den ustabile sikkerhetssituasjonen som råder. NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) mener Norge bør følge denne anbefalingen og ikke returnere asylsøkere til noen del av landet.
– Selv om IS har kontroll over områder i Sentral-Irak, påvirkes også Sør- og Nord-Irak med et forverret sikkerhetsnivå, og en humanitær krise som følge av mange internt fordrevne. Det er ikke mulig å forutse hvilken retning konflikten vil ta om og IS vil erobre andre landområder i nær framtid, sier juridisk rådgiver i NOAS, André Møkkelgjerd.

Mer fra Dagsavisen