Akershus kan få nye storbyer

- Oslo og Akershus er i et skjebnefellesskap. Vi er ett bolig- og arbeidsmarked. Folk reiser på kryss og tvers på boligjakt og jobbjakt. Vi kommer til å bo tettere og høyere i framtida, sier Bård Folke Fredriksen (H), byråd for byutvikling i Oslo.

Prognoser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Oslo og Akershus vil få over 400.000 flere innbyggere innen 2040. Nå starter derfor arbeidet med en felles areal- og transportplan på tvers av grensene mellom Akershus - som har 22 kommuner - og Oslo. Planen skal avgjøre hvilke bydeler i Oslo og hvilke byer og tettsteder i Akershus som skal få den største veksten.

- Vi er ute etter gode bosteder, og å få til en vekst som ivaretar folks behov, sier Nils Aage Jegstad (H), fylkesordfører i Akershus.

Han påpeker at veksten bør skje, så langt det lar seg gjøre, uten at den kommer i konflikt med naturverninteresser og hensynet til å ta vare på dyrket mark.

- Dette skal også drøftes med 22 kommuner. Men det er bra at folk vil flytte til området vårt. Dette er en stor mulighet som andre fylker kanskje misunner oss når det kommer til stykket.

Kan få nye byer

I planarbeidet er det skissert tre hovedmodeller for å møte befolkningsveksten. I tillegg vurderes det å etablere to til tre helt nye byer i Akershus, og dermed styre det aller meste av veksten i fylket dit.

Jegstad peker på Minnesund (ca. 500 innbyggere i dag) og Sørumsand (ca. 4.400 innbyggere) som to mulige små tettsteder som kan bli store byer i norsk målestokk. Fetsund (ca. 7.300 innbyggere), Rånåsfoss i Sørum kommune og Heggedal i Asker nevnes også som aktuelle «nye byer».

Om man skulle gå for dette forslaget vil det bety at to til tre av disse bittesmå tettstedene kan bli på størrelse med dagens Drammen om 30 år, med en befolkning på 50.000 til 60.000 innbyggere.

- Ideen er at det blir lav vekst de fleste steder, og at hoveddelen av veksten kommer i to til tre byer, sier Jegstad, som understreker at Høyre, som han representerer, er motstander av dette forslaget.

Tre alternativer

Ellen Grepperud, leder for plansekretariatet, understreker at både forslaget om nye byer og de tre hovedalternativene er på modellstadiet.

- Det gjenstår mange utredninger og drøftinger før vi kommer med et endelig planforslag, sier hun.

De tre hovedmodellene for å møte befolkningsveksten er som følger:

* * Videreføring av dagens kommuneplaner: Framskrevet vekst av befolkning og arbeidsplasser fordelt på kommuneplanenes utbyggingsområder.

* * Konsentrert utvikling av byer: I dette alternativet skal veksten konsentreres til Oslo og noen få byer i Akershus, for eksempel Lillestrøm, Ski, Jessheim, Sandvika og Asker, som da får et enda større «bypreg» enn i dag.

* * Fortetting i mange knutepunkter: Veksten konsentreres til stedene nevnt i alternativet ovenfor, men i tillegg skal veksten fordeles på noen flere steder som ligger i kollektivnettet for buss eller tog.

Fra indre by til Groruddalen

Bård Folke Fredriksen sier at Oslo kommer til å fortsette med samme strategi som før for å møte befolkningsveksten.

- Vi kommer til å fortsette med å fortette langs stasjonene på T-banenettet der det også er handel og service, og tverrgående busslinjer, sier Fredriksen.

Han sier de virkelig store byutviklingsområdene i Oslo er Ensjø, Hasle, Løren, Økern, Ulven og Vollebekk.

- Hvis du setter en passerspiss i Økern og lager en sirkel på to kilometer vil du finne at infrastrukturen er på plass med gode T-bane­tilbud. Vi bygger ny Løren-bane med ny stasjon på Løren og kobler Grorud-banen rett på T-baneringen. Vi ser for oss en utvikling der indre by vokser utover og inn i Groruddalen. Alt dette skjer uten at vi trenger å sanere tidligere boområder, fordi det stort sett er industri- og næringslokaler, lagre og spedisjonsbygg som har ligget der tidligere.

Kollektivtransport

Bård Folke Fredriksen og fylkesordfører Jegstad understreker at areal og transport henger utrolig tett sammen.

- Vi har areal nok til å møte befolkningsveksten. Det kritiske punktet vil være om vi klarer å få til gode kommunikasjoner. En ting er vårt plansamarbeid, men planen må også koordineres med de store samferdselsinvesteringene, sier Fredriksen og viser blant annet til Oslopakke 3.

Samtidig peker han på statens ansvar.

- For å få til en balansert vekst på Østlandet, må vi få på plass et bedre togtilbud. Der er for eksempel det planlagte Intercity-triangelet viktig. Vi vet at når det kommer store samferdselsinvesteringer, så følger boligbyggingen etter. Det har vi erfart med T-baneutbyggingen i Oslo, sier Fredriksen.

- Det statlige engasjementet må være stort. Ett fylke har ikke muskler nok til å få på plass den tunge infrastrukturen som trengs, sier Jegstad.

Også NSB er opptatt av å møte utfordringene knyttet til befolkningsveksten de neste årene, påpekte konsernsjef Geir Isaksen da NSB i går presenterte resultatet for årets åtte første måneder. Han trekker spesielt fram behovet for å se boligbygging og utvikling av jernbanetilbudet i sammenheng i forbindelse med jernbaneutbyggingen rundt de store byene.

samfunn@dagsavisen.no